Fıkıh DıĢındaki Konular Ġle Ġlgili Rivayetleri

1. Innledning

For 2011 har staten tildelt 2,8 milliarder kroner til distrikts- og regionalutvikling (Pressemelding, 05/10-2010). Dette viser hvor sterkt staten satser på distrikts- og

regionalutvikling, og dermed hvor viktig og aktuelt det politiske området er. Staten fremmer distrikts- og regionalutvikling på mange ulike måter, og flerpartssamarbeid er et virkemiddel for å fremme distrikts- og regionalutvikling. Med ordet ”flerpartssamarbeid” mener jeg samarbeid mellom flere ulike parter. Det er viktig å studere ulike flerpartssamarbeid for å få mer kunnskap om flerpartssamarbeid, ettersom distrikts- og regionalutvikling er blitt et stort politisk satsingsområde. Det er også nyttig å studere flerpartssamarbeid, fordi staten kan få et bedre grunnlag for å ta politiske beslutninger. F.eks. hvilke type flerpartssamarbeid de 2,8 milliarder kronene bør investeres i for å få mest mulig måloppnåelse. På denne måten kan de politiske satsingene få størst mulig effekt for samfunnet.

Samtidig er det også viktig å studere ulike flerpartssamarbeid slik at næringslivet kan få mer kunnskap om ulike flerpartssamarbeid. Mer kunnskap om flerpartssamarbeid vil legge til rette for at bedrifter kan designe et flerpartssamarbeid som oppfyller deres ønsker og behov best mulig. Det er viktig at bedrifter har god kunnskap om hvilke flerpartssamarbeid som vil oppfylle deres behov og ønsker best, fordi bedrifter investerer tid og ressurser i å utføre flerpartssamarbeid. Det betyr at det også er nyttig å studere flerpartssamarbeid slik at bedriftene kan ta bedre beslutninger om utviklingsarbeid.

Flerpartssamarbeid er lite studert til tross for at det finnes mange ulike flerpartssamarbeid.

Litteraturen som finnes om innovasjon og innovasjonssystemer kommer fra studier som omhandler bedrifter og næringssystemer som har andre egenskaper enn det som finnes i Norge, og de ulike regionene i Norge som f.eks. Nord-Norge (Saxenian, 1994; Porter 1990;

Reve og Jakobsen, 2001). Litteraturen er basert på regioner med høye befolkningstall, mange og store bedrifter, og kompliserte næringsvirksomheter. Mens i Norge og regioner som f.eks.

Nord- Norge er det lavere befolkningstall, færre og mindre bedrifter, og mindre komplisert næringsvirksomhet. Litteraturen forklarer ikke hvordan innovasjon oppstår og hvordan innovasjonssystemer utvikles i vårt land og våre regioner (Ellingsen, 2010). Med andre ord er det viktig å få mer kunnskap og informasjon om flerpartssamarbeid.

Videre er det viktig og aktuelt å studere hvordan ulike flerpartssamarbeid skaper læring og innovasjon, fordi bedrifter stadig må utvikle sin bedrift for å øke verdiskapningen (Brøgger, 2007). Læring og innovasjon har blitt svært viktige for å skape utvikling. I tillegg har det

2 økonomiske markedet blitt mer utfordrende enn før. Markedet er preget av økt konkurranse, fordi markedet har fått økt fokus på globalisering, kostnadsreduksjoner, ny teknologi og nye måter å organisere på (Isaksen, 2003). Det blir stadig vanskeligere å overleve og vokse i markedet, og dagens marked krever at næringslivet kan takle de markedsmessige

utfordringene ved å være innovativ og nyskapende. De markedsmessige utfordringene gjør at bedrifter må finne måter å fremme læring og innovasjon i virksomheten. En måte å fremme læring og innovasjon kan være å benytte seg flerpartssamarbeid.

Jeg har nå påpekt ulike grunner for hvorfor det er aktuelt, viktig og nyttig å studere flerpartssamarbeid. På bakgrunnen av dette ønsker jeg å ta for meg fenomenet flerpartssamarbeid i denne oppgaven.

I denne oppgaven skal jeg gjennomføre en komparativ casestudie mellom to ulike

flerpartsamarbeid. Det ene caset er et forprosjekt som Thermo- Transit har tatt initiativ til å gjennomføre sammen med SINTEF og Nordland Fylkeskommune for å avdekke forbedrings- og utviklingsmuligheter i bedriften. Det andre caset handler om Ringstad Sjøhus og Damperi som samarbeider med Innovasjon Norge, Nordland Fylkeskommune, Nordlandsforskning, Forskningsrådet, Høgskolen i Bodø, Nordland Reiseliv, Innovasjon Norge og 26 andre reiselivsbedrifter i Nordre Nordland for å oppnå et felles hovedmål om at alle bedriftene skal doble sin omsetning i løpet av 5 år.

Først skal jeg finne ut hvilke type flerpartssamarbeid de to casene representerer. En slik analyse er viktig å utføre, fordi det eksisterer mange ulike typer flerpartssamarbeid. I tillegg gir ulike typer flerpartssamarbeid gir ulike resultater. Videre skal jeg sammenligne de to casene ut fra deres fordeler og ulemper, og deretter vise hvilke flerpartssamarbeid som gir mest læring og innovasjon for bedriftene. Jeg ønsker å stille spørsmålstegn ved hvilke type flerpartssamarbeid som kan være av størst effekt for bedrifter. Gjennom å besvare

problemstillingen vil jeg også ta for meg en påstand som stammer fra Reve (s.45, 2007) hvor han påpeker at det eksisterer fordeler for bedrifter i klynger som ikke kan oppnås for bedrifter som ikke er i klynger. Slike fordeler er blant annet lavere transaksjonskostnader og høyere læringsutbytte.

3 Problemstillingene for oppgaven er:

1) Hvilke type flerpartssamarbeid er samarbeidsprosjektene til Thermo- Transit og Ringstad Sjøhus og Damperi?

2) Hvilke flerpartssamarbeid gir mest læring og innovasjon?

I denne oppgaven skal jeg først gjøre rede den norske samarbeidstradisjonen i kap. 2

”Bakteppet for flerpartssamarbeid”. Den norske samarbeidstradisjonen ligger til grunn for flerpartssamarbeid i Norge, og er viktig å beskrive før oppgaven tar for seg utdypende teori rundt flerpartssamarbeid.

Deretter skal jeg belyse det teoretiske rammeverket til oppgaven som er delt i to deler. Først tar jeg for meg teori om flerpartssamarbeid i kap. 3 ”Teoretisk rammeverk om

flerpartssamarbeid”. Her vil jeg redegjøre for aktør- og systemperspektivet, Triple Helix- modellen og klyngeteori. Videre tar jeg for meg teori om læring og innovasjon i kap. 4

”Teoretisk rammeverk: Hva gir læring og innovasjon”. Her skal jeg ta for meg teori om læring, innovasjon og utvikling, samarbeid, og fordeler og ulemper ved klynger.

I kap. 5 ”Forskningsdesign og metode” tar jeg for meg oppgavens datainnsamling. Videre skal jeg ta for meg empiri om bedriftene og deres flerpartssamarbeid i kap. 6 ” Empiri: Om

casene”. I kap. 7 ”Analyse: Hvilke type flerpartssamarbeid er de to casene” skal jeg analysere hvilke type flerpartssamarbeid de to bedriftene har utført. Deretter skal jeg drøfte hvilke flerpartssamarbeid som gir mest læring og innovasjon i kap. 8 ”Empiri og analyse: Hvilke flerpartssamarbeid gir mest læring og innovasjon”. Til slutt skal jeg ta for meg

hovedkonklusjonene, oppgavens begrensninger, praktiske og teoretiske implikasjoner og forslag til videre studier i kap. 9 ”Avslutning”.

I denne oppgaven har jeg valgt å dele opp strukturen. Jeg har et teorikapittel til hver problemstilling, og et empiri- og analysekapittel til hver problemstilling. Samtidig følger oppgaven en tradisjonell oppgavestruktur ved at de to teorikapitlene kommer etter hverandre.

Jeg har valgt en slik struktur, fordi jeg ønsker å skille mellom de to problemstillingene. Før jeg kan drøfte hvilke flerpartssamarbeid som gir mest læring og innovasjon, så må jeg

kartlegge hvilke type flerpartssamarbeid de to casene representerer. Jeg får en ryddig oppgave som tar for seg prosessen til problemstillingene ved å dele opp strukturen.

4