Som en foreløpig orientering begrunnes her sammenhengen i problemstillingens
hovedrelasjoner, fig. 1.2 nedenfor, som utgangspunkt for hvordan problemstillingen tenkes belyst. Det teoretiske grunnlaget problemstillingen hviler på er det redegjort for i kap. 2.6 Spørsmålene som nå reises dreier seg om hvordan teori- og praksislærere i lærerutdanningen ut fra sine grunnverdier forholder seg i verdi- og skolefaglige spørsmål. Først og fremst dreier det seg om hvordan etiske grunnlagsverdier forstås og etterleves. Atferden vil påvirkes av at både samfunns-, plikt- og konsekvensetiske verdisystemer vil virke inn. Læreren/skolen må til syvende og sist på ett eller flere etiske verdigrunnlag velge mål og midler, for eksempel mellom frihet og likhet, mellom godt og ondt, mellom rett og urett osv. Opplæringsloven bygger på kristne og humanistiske grunnverdier med vekt på omsorg for de svake,
rettferdighet, likestilling, likeverdig undervisning, integrasjon og tilhørighet i fellesskapet.
Verdiene skal gjelde mellom både jevnbyrdige og ujevnbyrdige. Det betyr at skolens folk kommer i en prioriteringskonflikt mellom ulike eller uforenelige verdier og i valget av instrumentelle verdier (metoder og målmidler). I avsnittet ”Prinsipp og retningsliner for opplæringa for grunnskolen er eksempler” (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen), står verdiene i spenningsfeltet mellom det individuelle og det fellesskaplige. Verdiene tolkes både i individualistisk og kollektivistisk forståelsesperspektiv. Det betyr at skolen må handle i spenningsfeltet mellom ideologiske motpoler. Verdiene kommer til syne som
prioriteringskonflikter mellom kollektivisme/kommunitarisme og individualisme/liberalisme (Rokeach 1973). Liberalister i motsetning til kollektivistene prefererer frihet foran likhet, en verdikonflikt som også går igjen i den offisielle skolepolitikken. Skiftende regjeringer prioriterer ulike mål og midler i arbeidet med å realisere skolelovens verdigrunnlag.
14 Terminalverdier er verdier som er selvinnlysende og ikke behøves begrunnet med andre verdier, feks.
likestilling, demokratisk sinnelag, rettferdighet, omsorg for de svake og likeverd.
Modellen nedenfor viser sammenhengen mellom problemstillingens bakgrunns-, verdi-, atferds- og fagsynsvariabler.
Fig. 1.2 Illustrasjon av problemstillingens hovedrelasjoner
Modellen inneholder både årsaks- og effektvariabler. Modellens venstre side består av bakgrunnsvariablene kjønn utdanning, praksis og stilling som alle beskriver relasjoner til sosial posisjon og derfor må oppfattes som årsaksindikatorer (Ringdal 2001). De
mellomliggende verdivariablene må oppfattes som refleksive i det de speiler de underliggende, latente verdiaspektene. Hvorvidt det er et årsaksforhold mellom
mellomliggende variabel og fagsynsvariablene blir en ” høne-egg diskusjon” og jeg velger derfor å betrakte modellen som en relasjonsmodell. Ved å studere lærerutdannernes vekting av atferdsbeskrivende utsagn om egen atferd (atferdsindikasjoner) i kollektivistisk og individualistisk retning, kan en oppnå et ”mål” for de underliggende verdivariabler, for eksempel forståelsen av begrepene ”frihet” og ”likhet” i de to perspektivene. Så fremt vi har valide atferdsindikasjoner på ”verdiegenskapene” som søkes, vil vi få et ”mål” for
lærerutdannerenes pedagogiske ” verdiunivers” , og derved også indikasjoner på hvilket lærings- og kunnskapssyn som etablerer deres pedagogiske virkelighet. Verdi-indikatorene bygger på en måleskala utgått fra Hofstedes (1984) tre aspekter i motsetningen mellom individualisme og kollektivisme, nemlig identitet, ansvar og norm. Atferdsindikatorene bygger på Kenneth Thomas & Kilmanns ” Instrument for vurdering av måter å håndtere uenighet på” , og beskriver individets atferdsprofil i konfliktsituasjoner knyttet til Hofstedes
Bakgrunn
Generelle verdier
Instrumentelle verdier
Fagatferd
Fagsyn
tre aspekter. De innkomne data vil bli faktoranalysert med det mål å finne valide og reliable atferds- og verdivariabler.
I denne avhandlingen benevnes utvalgets lærings- og kunnskapssyn som fagsyn. Forskjellene kommer til uttrykk i hvordan læreproblemer i fag skal forstås. To hovedretninger dominerer perspektivene, henholdsvis en naturvitenskapelig og en samfunnsvitenskapelig
forskningsretning. Den naturvitenskapelig har en biologisk - medisinsk - diagnostisk årsaksforståelse av læreproblematikk, mens den samfunnsvitenskapelige forstår skolespørsmål og lærevanskeproblematikk i et interaksjonsforhold mellom individ og omgivelser. Normaliserings- og integreingsideologi i skolesammenheng er nært knyttet til denne retningen. Jeg har derfor valgt å benevne de to fagsynene for henholdsvis terapeutisk og normaliseringsorientert fagsyn.
1.6.2 Problemstilling
Problemstillingen tar sikte på å gi svar både på hva som karakteriserer lærerutdannernes verdi- og fagsynspreferanser i yrkesutøvelsen og sammenhengen mellom deres bakgrunn, verdipreferanser og deres fagsyn. Jeg har derfor formulert en to-delt problemstilling.
Hovedproblemstillingen belyses av 9 støtteproblemstillinger. For å kunne ta stilling til påstandene i problemstillingen, må derfor utvalgets karakteristika på de ulike
variabelkonstellasjoner identifiseres og operasjonaliseres. Både utdanning, kjønn, utdan-ningsnivå og -lengde virker inn på verdipreferansene. Kvinner med sosial og pedagogisk utdanning prefererer for eksempel kollektivistiske verdier i sterkere grad enn yngre menn med teknisk-administrativ utdanning. (Jenssen,T.1993) For oversiktens skyld blir det derfor nødvendig å forenkle datamengden og klargjøre hvilke egenskaper på de ulike variabler i modellen som best reflekterer de underliggende verdikarakteristika i utvalget. Identifisering av nye variabler vil bli gjort ved faktoranalyse. Det gjelder særlig verdibetingete
atferdspreferanser på dimensjonen kollektivisme versus individualisme, og terapeutisk versus normaliseringsorientert fagsyn. En sammenstilling av utvalgets fordeling på de nye
1. Hvilken årsaks- forklaringssammenheng er det mellom lærerutdannernes bakgrunn, deres verdi- og atferdspreferanser og deres fagsyn?
2. Hva karakteriserer denne årsaks- forklaringssammenhengen?
faktorvariablene og styrken i relasjonene dem imellom vil indikere styrken i utvalgets verdi- og fagpreferanser.
Ved å stille ulike og varierte spørsmål som viser oppslutning om og sammenhenger mellom de sentrale fenomener i hovedproblemstillingen, kan vi hente ut informasjon via de empiriske data som belyser problemstillingen. Jeg har derfor formulert et utvalg støtteproblemstillinger som forsøkes besvart både deskriptivt, ved korrelasjon- og ved variansanalyse. En viktig forutsetning er at en ved faktoranalytisk behandling kan identifisere og operasjonalisere verdivariabler som tilfredsstiller statistiske krav til pålitelighet og validitet.
Støtteproblemstillinger
Hva skiller øvingslærere og teorilærere med hensyn til utdanning, alder, utdannings lengde, utdanningsnivå og undervisningspraksis?
Hva skiller teorilærerne og øvingslærerne i stemmegivning fra politisk venstre til politisk høyre ved to stortingsvalg i forhold til kjønn, alder, utdanning og yrkeserfaring?
Hva skiller teorilærerne og øvingslærerne på variablene samarbeid, planlegging og skoleutvikling ?
Er det mulig ved faktoranalytisk behandling av items å identifisere og operasjonalisere effektvariabler (effektindikatorer) for konkurranse, samarbeid, kompromiss og
unnvikelse?
Hvis ja:
a) Hva karakteriserer lærerutdannernes verdibaserte atferdsmønstre i konfliktsituasjoner på områdene konkurranse, samarbeid, kompromiss og unnvikelse?
b) Hva skiller teorilærerne fra øvingslærerne på de verdibaserte atferdsmønster i konfliktsituasjoner i relasjon til kjønn, alder, yrkespraksis og utdanningslengde
Er det mulig ved faktoranalytisk behandling av items for autoritærianisme å identifisere og operasjonalisere effektvariabler(effektindikatorer)på motsetningen mellom
autoritærianisme og demokratisk sinnelag ?
Hvis ja: Hva karakteriserer lærerutdannernes preferanse på dimensjonen autoritærianisme versus demokrati?
Er det mulig ved faktoranalytisk behandling av items å identifisere og operasjonalisere effektvariabler (effektindikatorer)for ansvar, identitet og norm på dimensjonen
individualisme versus kollektivisme?
Hvis ja:
a) Hva karakteriserer lærerutdannernes plassering på dimensjon individualisme versus
7.
8.
9.
kollektivisme ut fra prefererte atferdsmønstre på variablene for ansvar, identitet og norm?
b) Hva skiller teorilærerne og øvingslærerne på dimensjon individualisme versus kollektivisme i relasjon til kjønn, aldr, yrkespraksis og utdanningslengde
Er det mulig ved faktoranalytisk behandling av items å identifisere og operasjonalisere effektvariabler (effektindikatorer) på motsetningen mellom terapeutisk og
normaliseringsorientert fagsyn ? Hvis ja:
a) Hvor sterkt slutter lærerutdannerne opp om et terapeutisk fagsyn i forhold til deres oppslutning om normaliseringsorientert fagsyn ?
b) Hva skiller teorilærerne og øvingslærerne på dimensjonen terapeutisk versus normaliseringsorientert fagsyn i relasjon til kjønn, alder, yrkespraksis og utdanningslengde?
I hvilken grad er det sammenheng mellom lærerutdannernes terapeutiske og
normaliseringsorienterte fagsynsforståelse og variablene kollektivisme, indivisdualisme, politisk preferanse og selvvurdert læreratferd?
Er det mulig ved regresjonsanalyse å påvise en årsakssammenheng mellom bakgrunnsvariabler, verdivariabler og fagsyn?