I den naturvitenskapelige teoritradisjon settes mennesket i et reduksjonistisk fokus, og forstås som et forutsigbart objekt som kan studeres utenfra. Ifølge Flyvberg, Ibid.:55, er dette synet en følge av kravene som stilles i normalvitenskapen for at teori skal være teori.. Flyvberg understreker fire karakteristika: Teori skal være:
Avvik og lærevansker forstås i et behandlingsperspektiv der en velger mål og planer og kombinerer elementer etter vitenskapelig begrunnede metoder for å nå målene. Atferden observeres og forstås ut fra vitenskapsbasert, kumulativ viten, hvoretter tiltak planlegges og iverksettes. Eleven blir på en måte gjenstand for behandling i henhold til en diagnose.
Spesialpedagogikk er imidlertid et fag som har utviklet sin rasjonalitet både i
(1) ”Diskret; en teori skal formuleres alene ved hjælp av kontekstuafhængige elementer, versus.
elementer som ikke referer til menneskelige interesser, tradisjoner, institusjoner og lignende”
(2) ”Systematisk; en teori skal utgjøre et hele, i hvilket kontekstuafhængige elementer (egenskaber, faktorer) er relaterte til hverandre ved lover eller regler”. (3) ”Fullstendig og forutsigende; en teoris redegjørelse for det område, den dækker, skal være fuldstændig forstået på den måde, at teorien skal spesificere alle typer av ændringer i elementer som påvirker området, og teorien skal specifisere deres påvirkning. Denne fullstændighet muliggør peæcise forudsigelser” (Flyvberg 1996 s.55)
naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig retning. I spesialpedagogisk arbeid som skal imøtekomme et bredt spekter av spesialiserte behov, kreves bidrag både fra spesialiserte pedagoger, medisinere, psykologer og sosionomer innen rammen av tverretatlig samarbeid. I artikkelen ” Spesialpedagogikken som fag og arbeidsfelt” (Befring 1990) defineres
spesialpedagogikk som ”eit fleirdimensjonalt kunnskap- og handlingspanorama” 18 bestående av fire hoved-dimensjoner: (1) Opplæringsdemografi kartlegging av behov (2)
Opplæringsideologi rettigheter og konsekvenser (3) Opplæringspsykologi stimulering og læring (4) Opplæringsteknologi metoder og hjelpemidler. Opplæringsideologien har et klart normaliseringsorientert perspektiv, mens metodene oftest er positivistiske:
Forestillingen om at rasjonell viten skaper oversikt og kontroll i forholdet teori og praksis, og samtidig danner modell for arbeidet i skolen, har hatt stor innflytelse på læreplan-,
reformarbeid og undervisnings- og evalueringsformene i skolen. Innblikk i spørsmål om verdipreferanser og handlinger kan oppnås ved å studere pedagogikken og skolens avviksforståelse og praksis overfor grupper som psykisk utviklingshemmede, etniske minoriteter og handikappede de siste 100 år hvor naturvitenskapen har stått modell for pedagogikken.
Sammenhengen mellom det skolepolititiske målet om en allmenndannende, enhetlig skole og midlene står klart. Målrasjonelle midler innen rammen en vitenskapsbasert, spesialisert pedagogikk tas i bruk i skolen, både på individ og på systemnivå, i løpet av dette århundret i form av spesialiserte lovverk, skoler, instanser og sentra, og i forskningen. Innflytelsen fra og avhengigheten til psykologer, psykiatere, medisinere osv. i skolen er økende.
18 Edvard Befring bygger her på den tyske professoren i spesialpedagogikk Heinrich Hanselmann og hans bok ” Einfürung die Heilpädagogik” (1930)
” Profesjonell diagnostikk går ut på å oppdage og tolke bistandsbehov. Her finn vi nøkkelen til den reelle retten til spesialpedagogisk bistand. Profesjonell diagnostikk utgjer såleis grunnkjernen i kunnskapstilfanget” (Ibid. s.16)
Skolepsykologisk kontor opprettes, pedagogisk- psykologisk tjeneste lovfestes,
lærerutdanningen utdanner spesialpedagoger og staten etablerer statlige spesialskoler, barne- og ungdompsykiatriske polyklinikker og kompetansesentra. Begreper fra medisin, teknologi brukes på pedagogiske områder i økende grad og gjør den vanlige pedagogikken mer og mer lik spesialpedagogikk.
Den grunnleggende, målrasjonelle virksomhetsforståelsen har sitt utgangspunkt i en
behandlingsstruktur ikke ulik den vi finner i medisinens syk-frisk- forståelse av mennesket:
sykdom – symptom – diagnose – behandlingsmodell.
Jeg har tidligere lagt til grunn at lærerutdannere gjennom sin vitenskapsbaserte kunnskap har tilegnet seg fagsyn som influerer deres preferanser på det verdimessige området og som kan ha betydning for avgjørelser i utdanningsspørsmål, for eksempel synet på frihet og likhet, autoritet, samfunnets moralregler, lydighet, integrasjon avviksforståelse osv.
Avviksforståelser kan baseres på et kontinuum fra biologisk orienterte forståelser til sosialpsykologiske og kulturelle forklaringsmodeller.
Historisk kan verdipreferanser betraktes fra to ulike filosofiske posisjoner, individualistisk- liberalistisk og kollektivistisk. Liberalismen setter fokus på frihet og likhet, men foretrekker frihet framfor likhet (Nel Noddings 1997:189). Individet settes i fokus for hva som er rettferdig og det gode betraktes derfor ut fra en individualistisk synsvinkel.
Den liberalistiske rasjonaliteten står rasjonaliteten i den naturvitenskapelige.
vitenskapeliggjorte skolepolitikken nær. Det er derfor nærliggende å anta at lærerutdanneres verdipreferanser påvirkes av deres faglige og forskningsmessige bakgrunn.
”I den liberalistiske tradisjon knyttes rasjonalitet helt grunnleggende til det handlende individ.
Rasjonalitet på et overindividuelt, institusjonelt nivå er her avledet av denne grunnleggende formen.
Utgangspunktet er ideen om at en aktør med gyldige (gjerne vitenskapelige) kunnskaper om
omgivelsene og med mål, motiver og interesser, velger de mest effektive midler og handlinger for å nå disse målene”. (Guneriussen 1996:219)
”Tanken om en vitenskapeliggjort skolepolitikk vant gjenklang i Arbeiderpartiet på denne tiden.
Særlig utviklingen av en testpsykologi åpnet nye perspektiver. Derved kunne en få et objektivt vitenskapelig grunnlag for å bestemme hvilken utdanning som var riktig for den enkelte elev, ikke økonomi, men evner skulle avgjøre. Sosialistisk Skolelag ivret for å ta i bruk ”psykometriske prøver”
for å sortere elevgruppene”. (Slagstad, 1994, s. 230)
Kunnskapen blir i liberalismen sett på som styringsvirkemidler. Ved å implantere
formålsrasjonelle strukturer i den samfunnsmessige virksomhet, kan bestemte intensjoner realiseres. Utbyggingen av spesialpedagogiske kompetansesentra som erstatning for det tidligere spesialskolesystemet kan vurderes i en slik sammenheng. En forutsetning for målstyring er at mål og midler kan skilles. Midlene er avledet av målene. En slik todeling mellom mål og midler er karakteristisk for en naturvitenskapelig grunnlagsforståelse. Midlene er rasjonelle handlinger som presiserer mål, planer og kombinerer midler etter regler for å nå målene så lenge ikke annen viten avsanner mål-midlene. Innen denne behavioristiske
retningen forstås hendelser, aktører og handlinger som objektive observerbare data som kan beskrive ved et nøytralt, fysikalsk språk. Det er et deterministisk menneskesyn som trer frem og hvor handlingene overfor avvik, sykdom, lidelse, lærevansker osv. får et terapeutisk preg.
Liberalismens individfokusering og den naturvitenskapelige reduksjonisme gir grunnlag for en metodologisk individualisme. I dette perspektivet må problemer av ulikt slag i skolen forstås som resultatet eller konsekvensene av samvirket mellom alle elevers, foreldres og læreres handlinger. På samme måte som hos MacIntyre må handlinger forstås som resultatet av enkeltindividenes intensjoner, preferanser, interesser og fornuft. Det fokuseres på ulikhet mer enn på likhet. Individene er ulike både i arv, miljø og kultur, og må derfor forstås og behandles ut fra denne forutsetning.
Denne forståelsen av menneskets læreprosess vil jeg derfor kalle terapeutisk. Kunnskapen er formålsrasjonell og oppfattes som god kobling mellom intensjoner og realitet. Denne
formålsrasjonalitet som er innvunnet gjennom eksperiment, tillegges gyldighet og forutsettes være virksom i praksisfeltet. Jo klarere årsak-virkning det er mellom mål og midler, dess sterkere oppfattes koblingen mellom intensjon og resultat. Aktøren handler på bakgrunn av kausalitet og lovmessig, kontekstuavhengig kunnskap.
Eleven i det naturvitenskapelige/positivistiske perspektivet blir en form for generalisert individ som forstås utenfra i en årsaks-virkningssammenheng. I skolesammenheng fremstår elevene som ” normerte klassifiseringer” som observeres og kodes i bevisstheten som konkretiseringer av denne generalisering. Verdiene tilhørighet, deltakelse og medansvar, som er sentrale verdimål i integrasjonsbestrebelsene, søkes innen dette perspektivet realisert ved differensiering og spesialisering. Integrasjon forstås som et slags produkt av en ” ekspertise-rasjonalitet” der eksperten velger mål, bestemmer midlene og realiserer dem innen en målrasjonell metode. Eleven skal dyktiggjøres, habiliteres eller kvalifiseres til et nivå der vedkommende kan hevde seg i den individuelle konkurransen. Samfunnsintegrasjon oppnås
ved metodeforbedringer og spesialiseringer. Som en følge av denne rasjonaliteten blir menneskesynet deterministisk, læringssynet empiristisk. Skolens oppgave blir å overføre kunnskap, kulturen og verdiene til elevene. Professor Ivar Bjørgen (1991) mener læringssynet innen denne delen av pedagogikken har et amputert læringsbegrep. Innen dette systemet lærer læreren fra seg. Kunnskapens form og innhold bestemmes utenfra, og kommer til eleven som mottar den fra autoriteten som også kontrollerer læreresultatet og rangerer elevene i forhold til en på forhånd gitt norm. Tilpasning vurderes i forhold til hvordan eleven mestrer skolekulturen. Eleven forblir en passiv mottaker av informasjon, terapi og kontroll.