Som det flere ganger allerede er redegjort for, viser verdiforskningen at verdier etableres tidlig i personlighetens utvikling, og underbygges og forsterkes gjennom senere læring.27 Verdiene genererer derfor holdninger og handlingsmønster i tråd med teorien. Motiver og overbevisninger henger derfor nøye sammen med personens verdigrunnlag og
virkelighetsoppfatninger og dermed med personens valg av handlinger. Ut fra MacIntyres handlingssosiologiske utgangspunkt at handling både er teori og hendelser, og Giddens strukturasjonsteori, kan det konkluderes at teori reflekteres ved å studere preferanser for intenderte handlinger og betingelsene handlingene og hendelsene inngår i.
Drøftingen av verdier viste at verdier som frihet og likhet, det riktige og det gode kan forstås i to filosofiske tradisjoner – liberalistisk og kollektivistisk. Liberalismen fokuserer på
individualisme og det spesielle, mens kollektivisme vektlegger likhet og fellesskap som retningsgivende verdinormer. Ideologiene har klare paralleller til vitenskapstradisjonene og den omsorgsrasjonalitet som knyttes til hver av retningene. Liberalismens individfokuserte rasjonalitet korresponderer med rasjonaliteten i positivistisk pedagogikk og
meningsperspektiv, mens kollektivistisk ideologi korresponderer med samfunnsvitenskapelig konteksbundet rasjonalitet som utgangspunkt for pedagogikken. Også omsorgsrasjonalitetene og menneskesynet som knyttes til de to retningene er ulike. Når jeg innledningsvis som
27 Kluckhohn 1951: s.395
utgangspunkt for survey-undersøkelsen formulerte en arbeidshypotese om at lærerutdannernes omsorgsrasjonalitet var styrt av et menneskesyn innen faglig, teknisk, økonomisk og
byråkratisk rasjonalitet mer enn av hensynet til det normstyrte og fellesskaplige, var det nettopp for å kunne gi et teoretisk grunnlag for å operasjonalisere verdiene ut fra de to hovedretningene. Sammenhengen mellom de ulike handlingsbegreper er som allerede påvist svært komplisert og kan være mer eller mindre gjensidig ekskluderende i noen situasjoner og integreres i andre. Guneriussen (1996:245) redegjør for de ulike handlingstyper hos Habermas knyttet til verdipreferansene som speiler de underliggende verdiene. Habermas
handlingsbegreper er (1) målstyrt handling, (2) normstyrt handling og (3) ekspressiv handling. Handlingenes forhold til verdipreferanser er det redegjort for tidligere i forbindelse med forholdet mellom naturvitenskapelig/terapeutisk og normaliseringsorienter
verdirasjonalitet (Ibid. s. 33), men jeg gjentar dem her:
Den målstyrte handling orienteres mot den objektive verden der verdiene er kjølige og kontroll, distansert fornuft, effektivitet og lønnsomhet hersker. Det er i lys av disse verdier den sosiale verden og mennesket betraktes. Integrasjon og tilhørighet oppnås ved
spesialisering og individualisering. Konkurransen står sentralt. Fokus rettes mot hva som skiller individene mer enn hva som binder de sammen. Individualisme og liberalisme er her dominerende ideologier, for eksempel den moralsk og ontologisk baserte (Paines, Mills) og den mer epistemologiske (Hayeks liberalisme). Det terapeutiske fagsynet er dominerende idet mål og midler er atskilt.
I normstyrt handling er verdier som felles opplevelser og nytte sterkere prioritert. Her prefereres verdier som knytter menneskene sammen og handlingene preges mer av ansvar for andre enn av hensyn til seg selv. Valg av handlingspreferanser baseres på gjensidighet og forpliktelser overfor fellesskapets normer. Verdipreferansene peker sterkere mot sosiale fellesskapelige likhets- og rettferdighetsbehov enn verdiene i målstyrt handling. Solidaritet og kollektivisme er viktige ideologiske retninger, for eksempel den kommunitaristiske som vektlegger pluralisme og fellestilhørighet på frivillig basis (Guneriussen 1999:38), og den tradisjonelle kollektivisme som prioriterer det emosjonelle, slekt, venner og tradisjoner innen det lokale fellesskap (Burke). Normalisering er det dominerende fagsyn idet mål og midler ses som hverandres forutsetninger.
Denne form for kollektivisme er et vesentlig element også innenfor ekspressive handlinger.
Ekspressive handlinger er målstyrte handlingers rake motsetning. Her er det aktørens subjektive følelser og fortolkninger og nærhet til konteksten som styrer handlingene. Kravet er sannferdighet, ekthet ved kravet om at handlinger skal være i overensstemmelse med ens
overbevisning. Dette kravet gjør at den ekspressive handling kan ha elementer fra begge de to øvrige handlingsalternativer, både målstyrte og normstyrte preferanser.
I resonnementet ovenfor har jeg klargjort premisser for påstander om at forholdet mellom teori og handling skal være empirisk korrekt. Den grunnleggende forutsetningen er at en persons handlinger reflekterer vedkommendes verdipreferanser i form av holdninger, overbevisninger og motiver under forutsetning av at bias-effekter ikke påvirker resultatet.
Ut fra de kjensgjerninger som her er klargjort, er det nå mulig å formulere hypoteser om hva som skiller verdidimensjonene, og deres relasjoner til faglige preferanser.
Overført til vår situasjon skulle følgende premisser og tankenødvendige slutninger kunne formuleres:
Fra denne posisjonen har jeg formulert påstander om tendensielle sammenhenger om forholdet mellom individualisme, kollektivisme og deres preferanser i spørsmål som gjelder frihet, likhet og faglige perspektiv. Sammenhengen mellom teori og handling må betraktes som tankenødvendige slutninger.
Med tankenødvendige slutninger menes ”… at det foreligger tankenødvendighet dersom vi føler at hvis vi godtar H1 og H2 (premissene i slutningene) som holdbare, så må vi også godta H3 (konklusjonen)” (Hellevik 1994:57).
Ut fra dette har jeg formulert følgende teori om forholdet mellom teori og handling når det gjelder individualisme/liberalisme og kollektivisme.
A.
(1) Individualisme/liberalisme prefererer frihetlige verdier foran likhetsverdier for individet (2) Frihetlige verdivalg disponerer for et individfokusert fagperspektiv
(3) Terapeutisk fagsyn er individ-, spesialist- og behandlingsorientert
(4) Det er sammenheng mellom individualisme/liberalisme og terapeutisk perspektiv på læring og oppdragelse i skolen.
B.
(1) Kollektivisme prefererer likhetsverdier foran frihetsverdier for individet (2) Likhetsverdier disponerer for et helhetlig fagperspektiv
(3) Normaliseringsorientert fagperspektiv er helhets-, kontekstbundet og samarbeidsorientert (4) Det er sammenheng mellom kollektivisme og normaliseringsorientert perspektiv på læring og oppdragelse i skolen.
Det faktum at teori/ideer inngår både i menneskelige handlinger og hendelser, danner grunnlag for den hypotesemodellen som tenkes lagt til grunn for surveyundersøkelsen. Den
Teori i form av ideer, motiver, vilje og overbevisning inngår i personens atferd og reflekteres ved prioriteringer mellom ulike verdialternativer.
grunnleggende premiss er at handling uttrykker/reflekterer verdioppfatninger. Oppfatninger kan forstås som ideer eller motiver knyttet til situasjonen.
I denne sammenheng drøftes ikke hvorvidt de tankenødvendige slutninger mellom hypotesene er logiske og pålitelige. Det er et forhold jeg vil ta opp under metodekapitlet. Her har jeg kun redegjort for mulige sammenhenger mellom verdiorienteringer og faglige
meningsperspektiver som grunnlag for å studere styrken i sammenhengene mellom verdiprioriteringer og faglig perspektiv.