2.1.8. Sivil Savunma Teşkilatı
2.1.8.2. Taşra Teşkilatı: Đl ve ilçe sivil savunma müdürlükleri, sivil savunma mahalli kuvvetleri ve sivil savunma arama-kurtarma birlik
Regjeringen har ved ulike anledninger signalisert at de ønsker mer bruk av private innen psykisk helse og rusarbeid og økt bruk av frivillig sektor. I dette kapittelet ser vi derfor på kommunenes svar på følgende spørsmål:
Kjøper kommunene tjenester fra private aktører innen psykisk helse‐ og rusarbeid?
o Hvis ja, hvilke tjenester er dette?
Har det vært endringer i kommunens kjøp av tjenester fra private i psykisk helse‐ og rusarbeid det siste året?
o Om ja, hva består endringen av?
Har dere etablert samarbeid med frivillig sektor innen psykisk helse‐ og rusarbeid?
o Hvis ja, hvilket samarbeid er etablert?
o Hvis nei, planlegger dere å etablere et slikt samarbeid?
Ser dere et uutnyttet potensial for bruk av frivillige i kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid?
Vi har vært tydelige på å definere de ulike begrepene for å unngå sammenblandinger av helt ulike aktører:
Med private ideelle aktører menes aktører med mål om å gå i økonomisk balanse (for eksempel stiftelser).
Med private kommersielle aktører menes aktører som har profitt som formål.
Med frivillig sektor menes tjenester og tiltak utført av frivillig og ulønnet arbeidskraft 9.1 KJØP FRA PRIVATE
60 % av kommunene har ikke oppgitt at de kjøper noen tjenester innen psykisk helse og rus fra private aktører (Nei/ikke oppgitt). 19 % kjøper fra private kommersielle, mens 12 % kjøper fra private ideelle.
9 % av kommunene kjøper både fra private og kommersielle. Kartet på neste side viser geografisk fordeling. Det er 11 bydeler i Oslo som oppgir at de kjøper tjenester både fra private ideelle og fra private kommersielle aktører.
Tabell 9.1 Kjøper kommunene tjenester fra private aktører innen psykisk helse‐ og rusarbeid?
Antall Andel
Kun kjøp fra private ideelle 53 12
Kun kjøp fra private kommersielle 82 19
Kjøp fra både private ideelle og kommersielle 37 9
Nei/ikke oppgitt 256 60
Antall kommuner 428 100
Figur 9.1 Kjøper kommunene tjenester fra private aktører innen psykisk helse‐ og rusarbeid?
Den laveste andel av kommunene som oppgir å ha kjøpt tjenester fra private er i Trøndelag, mens Kjøp fra både private ideelle og komersielle (37) Kjøp fra private kommersielle (82)
Kjøp fra private ideelle (55) Ikke kjøp fra private (254)
Kjøp av tjenester innen psykisk helse- og rusarbeid fra private, våren 2015
44
Side 113 Det er betydelige forskjeller mellom kommuner av ulik størrelse, se figur under.
Figur 9.2 Kjøpe fra private aktører innen psykisk helse‐ og rusarbeid, andel kommuner. Uvektet.
Vi har videre forsøkt å kartlegge hva som kjøpes fra private og hva som kjøpes fra kommersielle aktører. Følgende tabell fremkommer fra de totalt 164 svarene:
Kjøp fra private ideelle Kjøp fra private kommersielle
Bo og omsorgstilbud (eks Blåkors, Evangeliesenteret)
Avrusning og rehabilitering
Arbeidstiltak
Heldøgns omsorgstilbud ved private rusinstitusjoner
Individuelle helsetjenester
Heldøgns omsorgstjenester til spesielt ressurskrevende pasienter
Grønn omsorg, Inn på tunet
Ulike veiledningstjenester
Varig tilrettelagt arbeidstiltak
Barnevernstiltak
Avlastningstiltak
Støttekontakt
Kun kjøp fra private ideelle Kun kjøp fra private kommersielle Kjøp fra både private idelle og kommersielle Nei/ikke oppgitt
18 % av kommunene oppgir at det har vært endringer i kommunens kjøp av tjenester fra private i psykisk helse‐ og rusarbeid det siste året, men det er ut i fra svarene vanskelig å si om det generelt har vært en økning eller en reduksjon.
Mange kommuner sier de forsøker å tilby tjenestene selv, men at de i enkelte tilfeller mangler kapasitet, kompetanse og riktige tilbud til enkeltpersoner. Kjøp fra private innen dette feltet ser dermed ut til å handle om enkeltbrukere heller enn store grupper av brukere.
Her er noen av svarene fra kommunene som sier at de kjøper mer fra private:
Det er en generell økning på begge fagområdene. Kommunen opplever at fler nye saker er kompliserte og sammensatte. Det krever ny og økt kompetanse og i mange tilfeller tilgang på akutte plasser. (Stor kommune i Sør).
Det er økt bruk av kjøp av private plasser fordi kommunen ikke har fått midler eller økt kompetanse til å opprette egne tilbud til målgruppa. Vi ser at denne økningen kommer til å fortsette fremover. (Bydel Oslo).
Ja, bydelen må nå ha anbudsrunder i å anskaffe botjenester for målgruppen. Dette er en svært ressurskrevende prosess og tar mye tid. I mangel av nok omsorgsboliger må bydelen anskaffe private tjenester. Det er i tillegg kostnadskrevende for bydelen. (Bydel Oslo).
Etter endinger i TSB om kortare behandlingstid, har dette blitt nødvendig for å dekke enkelte sitt behov og behandling. Ei anna årsak er utilstrekkelig ettervern i kommunen (Mellomstor kommune i Vest).
Har blitt mer omfattende og langvarig. (Liten kommune i Sør).
Vi har fått personer som ikke er ferdig utredet ved spesialisthelsetjenesten, men samtidig er i behov for svært omfattende helsehjelp. Da behovet oppsto måtte tiltak etableres raskt.
Kommunen hadde ikke nødvendig kompetanse eller personell tilgjengelig. Derfor kjøp av tjenester. (Mellomstor kommune i Nord).
Økt behov i forhold til heldøgns omsorg, psykiatri. (Mellomstor kommune i Midt).
Mens kommuner som kjøper mindre enn tidligere har gjort noe med eget tjenestetilbud:
Redusert fordi vi håndterer de fleste sakene i egne omsorgsboliger (Stor kommune i Øst).
Vi har redusert noe kjøp på rus fordi kommunen har bygd opp egne tilbud (Bydel Oslo).
Bydelen forsøker å etablere flere egne tilbud. (Bydel Oslo).
Det har blitt mer fokus på at det offentlige hjelpeapparatet skal brukes først. (Liten kommune i Sør).
Kjøper mindre enn tidligere fordi vi i større omfang gir egne (kommunale) forsvarlige
Side 115 Reduksjon i kjøp av tjenester og planlagt med videre reduksjon framover. Kommunen kan redusere kostnader ved å tilby tjenester i egen kommune. Planlagt iverksatt bolig med heldøgns omsorg høsten 2016. (Mellomstor kommune i Sør).
Men det er også kommuner som svarer at bruken av private er redusert av andre årsaker:
Innstramming på grunn av økonomi (Stor kommune i Sør).
Ansatte har ikke hatt veiledning av psykiater i 2015 ‐ på grunn av kommunens økonomiske situasjon og innsparinger. (Mellomstor kommune i Midt).
Det er altså ikke alle reduksjoner i kjøp av private som skyldes at kommunene dekker behovet gjennom egne tjenester, så noen steder vil mindre kjøp fra private kunne bety lavere kvalitet på tjenestene.
9.2 SAMARBEID MED FRIVILLIG SEKTOR
Omtrent halvparten av kommunene oppgir at de har inngått samarbeid med frivillige. De frivillige aktørene som nevens hyppigst i svarene er Frivillighetssentralen, Mental Helse og Røde Kors. Andre som nevnes er Norske Kvinners sanitetsforening, RIO, Lions, Rotary og Blåkors.
Den geografiske fordelingen er vist på neste side. Det er flest kommuner/bydeler i Vest‐Agder og i Oslo som har inngått samarbeid med frivillige, mens andelen er lavest i Møre og Romsdal og Nordland.
Det er ytterligere 50 kommuner som planlegger å inngå samarbeid med frivillige, mens 70 kommuner sier de ikke planlegger å inngå samarbeid med frivillige. Resten sier at de ikke vet om de vil inngå samarbeid med frivillige.
Figur 9.3 Om kommunen har etablert samarbeid med frivillig sektor innen psykisk helse‐ og rusarbeid.
Har inngått samarbeid med frivillige (210) Har ikke inngått samarbied med frivillige (218)
Samarbeid med frivillige, 2015
31
Side 117
HVA SAMARBEIDES DET OM?
Vi har spurt hva det samarbeides med frivillige om, og følgende liste over samarbeidsområder kommer frem av gjennomgangen av de 209 svarene som er gitt:
Besøkstjenester (Røde Kors, NKSF, frivillighetssentral, menighet)
Mat (Blåkors, Frelsesarmeen)
Fysisk aktivitet (Frivillighetssentralen, Norske turistforening, Lions (turgrupper), idrettslag)
Brukerkafe (brukerorganisasjoner)
Selvhjelpsgrupper (brukerorganisasjoner)
Møtested for rusavhengige (AA, frivillige)
Noen kommuner sier de har gitt pengegaver for å få i gang tilbud.
9.3 POTENSIAL FOR ØKT BRUK AV FRIVILLIGE
Flertallet (63 %) av kommunene som har svart på spørsmålet (88 %), mener at det er et uutnyttet potensiale for bruk av frivillige i kommunalt psykisk helse og rusarbeid.
Tabell 9.2 Ser dere et uutnyttet potensial for bruk av frivillige i kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid?
Antall kommuner Andel
Ja 239 63
Nei 31 8
Vet ikke 108 29
Totalt 378 100
Ikke oppgitt 50
Antall kommuner 428
Vi har fått 226 svar på spørsmålet om hvilket konkret område dette potensialet ligger. Der fremkommer det følgende liste:
Aktiviteter for å få en meningsfylt hverdag (66 kommuner)
Arbeidstiltak (56 kommuner)
Fritidstilbud (34 kommuner)
Besøkstjeneste (29 kommuner)
Fysisk trening, idrett (18 kommuner)
Svarene tyder på at det uutnyttede potensialet i bruk av frivillige handler om å gi målgruppen en mer meningsfylt hverdag.
9.4 OPPSUMMERING
Seksti prosent av kommunene har ikke oppgitt at de kjøper noen tjenester innen psykisk helse og rus fra private aktører. 19 prosent kjøper fra private kommersielle, mens 12 prosent kjøper fra private ideelle. Ni prosent av kommunene kjøper både fra private og kommersielle. Fra private ideelle kjøpes det bo‐ og omsorgstilbud, avrusning og rehabilitering og arbeidstiltak. Fra private kommersielle kjøpes det heldøgns omsorgstilbud ved private rusinstitusjoner, individuelle helsetjenester, heldøgns omsorgstjenester til spesielt ressurskrevende pasienter, Grønn omsorg (Inn på tunet), ulike
veiledningstjenester, varig tilrettelagte arbeidstiltak, barnevernstiltak, avlastningstiltak og støttekontakt.
Noen kommuner kjøper mer fra private enn tidligere, mens andre har redusert bruken av private og bygger opp tjenestene i kommunen.
Omtrent halvparten av kommunene har inngått samarbeid med frivillige. Dette kan handle om besøkstjenester, fysisk aktivitet, møtesteder for brukergrupper, selvhjelpsgrupper etc. 63 prosent av kommunene i landet sier at de ser et uutnyttet potensial for bruk av frivillige i kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid. Det som foreslås handler i stor grad om å gi brukergruppen en mer meningsfylt hverdag i form av arbeid, aktivitet, fritidstilbud og besøkstjenester.
Side 119
10 U DEKKEDE BEHOV
I tidligere rapporter har vi også vært opptatt av udekkede behov og utfordringer kommunene opplever. I 2011 kom følgende mangler i tilbudet frem:
Mangelfull boligsituasjon (meldes om økende behov for heldøgns omsorgsbolig, andre boliger med eller i nærhet til døgnbemanning, botilbud til mennesker med ROP‐lidelser, bofellesskap)
Mangelfullt samarbeid og felles forståelse av lovverk, roller og ansvar med spesialisthelsetjenesten
Vanskelig å få til god brukermedvirkning
Vanskelig å få til et godt nok dag‐ /aktiviseringstilbud og en meningsfull hverdag
Manglende kompetanse knyttet til ROP‐lidelser
Mangler kartleggingsverktøy for å utvikle gode handlingsplaner knyttet til flere grupper
Mangler ressurser nok til å følge økningen i etterspørselen
Det var svært ulikt hvor langt kommunene hadde kommet på disse punktene, men det synes som de fleste kommunene har kvalitetsutfordringer knyttet til disse punktene i større eller mindre grad. Det siste punktet med manglende ressurser gikk igjen i svært mange kommuner.
I 2015 har vi spurt:
Hvilke tjenester/tilbud mangler for deres målgruppe?
Hvem bør eventuelt tilby disse tjenestene?
82 prosent av kommunene har svart på dette spørsmålet. Vi har analysert disse svarene og gjennom en tematisk kodingsprosess har vi kommet frem til følgende liste av udekkede behov:
Mangler arbeidstiltak og aktivitetstiltak
Mangler heldøgns omsorgstilbud til de sykeste
Mangel på egnede boliger
Mangler støttekontakter og gruppetilbud
Mangler kommunepsykologer
Rangeringen er gjort ut i fra antall som har angitt de ulike temaene. I resten av kapittelet går vi gjennom innholdet i de ulike kommentarene.