Vi har spurt: "Hvordan arbeider kommunen med å bistå brukere over i ordinært boligmarked for å frigjøre kapasitet i de kommunale boligene?"
En del kommuner henviser til svaret på forrige spørsmål, fordi de beskriver generelt boligsosialt arbeid, heller enn konkret hva som gjøres for å få til overganger:
Se kommentar ovenfor ifht Boteam. Kommunen vedtar i disse dager en ny Boligsosial handlingsplan der et tiltak er "Fra leie til eie" og har fokus på økt bruk av startlån og ‐tilskudd.
(Stor kommune i Sør)
Andre sier de har flere muligheter:
Vi arbeider aktivt med boligsosialt arbeid og bruk av husbankens virkemidler. Bruker kommunale boliger til utleie for 2‐4 år i en overgang til egen permanent bolig. Har alternative kommunale boløsninger (Liten kommune i Midt)
Men brukere med behov for mye oppfølging, blir kanskje det naturlig mange langtidsboende i kommunale boliger:
Vi ser at gruppa som får tildelt bustad og har bruk for mykje oppfølging, oftast har bruk for det i lang tid, evt heile livet. Vi prøver å gjere gode vurderingar før tildeling. Lite sirkulasjon i bustadar med døgnbasert tilbod, få som kan flytte vidare. Brukarar i andre kommunale bustadar har oftast også behov for langtidsoppfølging. Difor lite sirkulasjon (Mellomstor kommune i Midt) Blir ofte boende i kommunale boliger (Liten kommune i Nord)
Noen kommuner sier de ikke arbeider aktivt med denne problematikken fordi de har mange kommunale boliger:
Vi arbeider ikke mye med dette, da kommunen har god kapasitet på kommunale boliger (Liten kommune i Sør)
Vi har ikke hatt noe press på dette pr i dag. Vi har heller hatt problemer med å fylle opp de kommunale boligene (Liten kommune i Sør)
Om det er like bra for den enkelte bruker å bo i en kommunal bolig eller i en bolig i ordinært boligmarked, kan sikkert diskuteres i hver enkelt sak. Andre sier at de bør bli bedre i dette arbeidet:
Kommunen arbeider for dårlig og lite systematisk i forhold til dette. (Mellomstor kommune i Nord)
Laget en ny boligsosial strategi som skal bedre dette (Liten kommune i Sør) Noen har hatt gode erfaringer fra prosjekt, mens andre er i oppstartsfasen av prosjekt:
Prosjekt i 3 år. Går ut 2015. Over i ordnær drift frå 2016, Svært vellukka. Fått til gjennomstrøyming i kommunale bustader. Nokre fleire har fått omsorgsbustad, nokre har kjøpt eigen bustad. Ein del har fått tilbod om kommunal gjennomgangsbustad og nokre leige på privatmarknaden. Eitt årsverk til dette arbeidet, i samarbeid med øvrige tilsette i rus og psykisk helseteneste, eigedomsavdelinga, seksjon innvandring og konsulent som har ansvar for verkemidla til husbanken samt NAV. (Mellomstor kommune i Midt)
Vi planlegger nå oppstart av et prosjekt (ca 1,5 årsverk) som skal vektlegge arbeid med dette temaet. For øvrig: Bistand, veiledning og informasjon også bl.a. ift Husbankens virkemidler. (Stor kommune i Nord)
Side 149 Nav/boligkontor kartlegger økonomi/helse ifht overgang til ordinært boligmarked. (Mellomstor kommune i Vest)
Vi veileder pasienter ut i det private leiemarkedet hvis økonomi tilsier det, samt at pasient ønsker dette. Utfordringen er at det finnes få utleieleiligheter og kommunen består av mange eneboliger med sokkelleilighet. Få leiligheter til utleie, gjennomsiktig samfunn samt høye priser minsker muligheten for våre pasienter til og leie på det private markedet (Mellomstor kommune i Øst)
Vi samarbeider eller hjelper brukere til å få kontakt med NAV i forhold til økonomi. Utfordringen er ofte at det ikke er boliger/leiligheter å oppdrive. Ofte er det det ordinære boligmarkedet mange kommer rett inn i, fordi de kommunale boligene er utleid. (Liten kommune i Øst)
Det er for eksempel vanskelig å få lån uten varig inntekt. Men det private boligmarkedet kan være vanskelig tilgjengelig for målgruppen. En løsning kan være at brukere får kjøpe de kommunale boligene:
Enkelte brukere som har bodd i kommunale boliger, gis mulighet til å kjøpe denne boligen. For øvrig benyttes hele Husbankens tiltaksliste, med Startlån, boligtilskudd, bostøtte etc. (Stor kommune i Øst)
I dei siste åra har fleire som har leigt kommunal bustad fått kjøpt bustaden sin med kommunen til takstpris og ved hjelp av startlån og tilskot. Det blir gitt rettleiing og støtte til å kjøpe privat eller leige privat bustad. Det vert også gitt tilbod om frivillig økonomisk forvaltning ved behov.
(Mellomstor kommune i Midt)
Husbanken er en viktig aktør i mange kommuner, men det kan være ulikt hva som er kommunens rolle:
Kommunen initierer ikke dette, men kan bruke Husbankens virkemidler ved forespørsel fra leietakere som ønsker å kjøpe bolig (Mellomstor kommune i Øst)
Blir ikke arbeidet med, men kan søke om tilskudd fra Husbanken og startlån hvis de ønsker å få egen selveid bolig (Liten kommune i Øst)
Bolig er primært et privat ansvar. Startlån fra Husbanken, informasjon og økonomisk rådgivning.
(Liten kommune i Midt)
Varighetsbegrensning kan bidra til at mulighetene for overgang vurderes jevnlig:
Kommunale leigekontrakter har varighet på inntil tre år, og må opp til ny vurdering ved utløp.
Kommunen prøver å være i dialog med leigetaker ei tid forut for utløp av leigekontrakt, for å finne ut om leigetaker kan ha mulighet til å skaffe seg bolig i det ordinære leigemarkedet/evt kjøpe egen bolig (Liten kommune i Vest)
Kontraktene som inngås er tre‐årige. I god tid før kontrakten går ut blir brukere informert om kontraktens utløp, og får tilbud om hjelp/støtte/veiledning for å skaffe ordinært bo‐tilbud.
Kommunen har boligrådgiver (Mellomstor kommune i Vest)