Ekolojik zekâ

De overordnede formålene for sentralbankvirksomheten er fastsatt av Stortinget i sentralbankloven. Av sentralbankloven § 1-2 fremgår det at formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem (første ledd). Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting (annet ledd).

Innenfor rammen av disse formålene fastsetter regjeringen operative mål for sentralbankvirksomheten, jf. sentralbankloven § 1-4 første ledd.⁸ Med

hjemmel i denne bestemmelsen har regjeringen fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken.⁹ Det kan også fastsettes mål på andre områder. Det følger av loven at slike beslutninger må tas av Kongen i statsråd (kan ikke delegeres), at banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes, og at slike vedtak skal meddeles Stortinget.

7 Selv om det ikke fremgår direkte av loven, er det lagt til grunn at staten i siste instans vil ha ansvar for bankens forpliktelser.

8 Bestemmelsen lyder: «Kongen i statsråd kan treffe vedtak om målene for

sentralbankvirksomheten, jf. § 1-2 og § 1-3. Banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes. Slike vedtak skal meddeles Stortinget.»

9 Bestemmelse om pengepolitikken, fastsatt ved kgl.res. 13. desember 2019.

6

Ved å fastsette klare, operative mål legges det til rette for at banken kan gis uavhengighet i bruken av de virkemidler den rår over. Banken skal selv beslutte hvordan virkemidlene anvendes, slik at de operative målene nås.¹⁰

Det nevnes også at departementet i medhold av sentralbankloven på nærmere angitte områder kan pålegge banken oppgaver, for eksempel oppgaver med å gi staten råd¹¹ eller yte finansielle tjenester for staten.¹² Regjeringen kan videre i «ekstraordinære tilfeller» pålegge banken å delta i kredittavtaler med andre stater og internasjonale organisasjoner.¹³

I tillegg til dette har regjeringen (Kongen i statsråd) innenfor de rammer som følger av sentralbankloven § 1-10, en mer generell adgang til å legge oppgaver til Norges Bank. Det er et vilkår at slike oppgaver er i samsvar med formålet for sentralbankvirksomheten etter sentralbankloven § 1-2 første ledd. Banken skal gis anledning til å uttale seg før den pålegges slike oppgaver, og vedtaket skal meddeles Stortinget.

Stortinget kan ved lov legge (eller endre) oppgaver til Norges Bank. Banken er pålagt oppgaver også i annen lovgivning enn sentralbankloven.

10 Prop. 97 L (2018-2019) kapittel 4.2.4.

11 Sentralbankloven § 1-5 «Norges Banks rådgivning».

12 Sentralbankloven § 3-7 «Statens bank».

13 Sentralbankloven § 3-10 «Internasjonale avtaler» tredje ledd.

7

2.3 Virkemiddeluavhengighet

Regjeringens myndighet til å instruere Norges Bank innen

sentralbankvirksomheten er regulert i sentralbankloven § 1-4 annet ledd. Her fremgår det at:

«(2) Norges Bank kan ikke instrueres i sin virksomhet etter loven, jf. § 1-3, unntatt i ekstraordinære situasjoner. Vedtak om å instruere banken må treffes av Kongen i statsråd. Banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes. Slike vedtak skal meddeles Stortinget så snart som mulig.»

Til forskjell fra det som normalt gjelder i statsforvaltningen, kan Norges Bank altså bare instrueres i sin virksomhet etter loven, jf. § 1-3 (som gjelder

«Sentralbankvirksomheten»), i «ekstraordinære situasjoner» og i tråd med spesielle formkrav. Bestemmelsen innebærer at Norges Bank har høy grad av uavhengighet i sin bruk av virkemidler etter sentralbankloven. Begrunnelsen for slik uavhengighet, som blant annet ble fremhevet av

sentralbanklovutvalget i NOU 2017: 13, er i korte trekk at erfaringer, støttet av økonomisk teori, tilsier at det blir mer åpenhet, forutsigbarhet og

langsiktighet dersom sentralbanken er uavhengig av sentralmyndighetene i bruken av virkemidler. Det har blant annet sammenheng med at det kan være lettere for en uavhengig sentralbank enn for en regjering å fatte beslutninger som kan være viktige på lang sikt, men ha kostnader på kort sikt.¹⁴

14 Se også Prop. 97 L (2018-2019) kapittel 4.3.2

8

Myndigheten til å instruere ligger til Kongen i statsråd, og kan ikke delegeres. Banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes, og slike vedtak skal meddeles Stortinget så snart som mulig. I forarbeidene er det lagt til grunn at instruksjon kan gis i form av generelle regler, oppgaver eller pålegg i enkeltsaker.¹⁵ Videre er det i merknaden til § 1-4 annet ledd i Prop. 97 L (2018-2019) uttalt at:

«Terskelen for denne typen instruksjon skal være høy. Adgangen til

instruksjon bør for eksempel ikke benyttes i saker der det er faglig uenighet mellom regjeringen og Norges Bank om hvordan bankens virkemidler skal innrettes for å oppfylle de målene banken er gitt etter

sentralbankloven. Det kan likevel ikke utelukkes at det vil kunne oppstå situasjoner der Norges Banks bidrag må ses i en bredere sammenheng, og andre hensyn må tillegges større vekt enn det som ble forutsett da bankens formål ble formulert. Siktemålet med bestemmelsen er å gi sentralbanken en høy grad av uavhengighet i dens bruk av virkemidler etter loven.

Avgrensningen til bankens «virksomhet etter loven» viser til de tilfeller der sentralbanken utleder sin kompetanse fra sentralbankloven, jf. § 1-3. I de tilfeller der banken har kompetanse direkte etter, eller etter delegasjon med grunnlag i, annen lovgivning, vil det gjelde alminnelig

forvaltningsrettslig instruksjonsadgang så fremt lovgrunnlaget ikke fastsetter noe annet. Det samme er tilfelle når sentralbankloven legger kompetanse til Kongen. (…)».

15 Prop. 97 L (2018-2019) kapittel 4.3.4.

9

I Prop. 97 L (2018-2019) kapittel 4.3.4 har departementet under henvisning til NOU 2017: 13 lagt til grunn at det kan tenkes at målene som er satt for banken, midlertidig bør kunne settes til side med hjemmel i § 1-4 annet ledd, for eksempel som følge av alvorlige forstyrrelser i samfunnet, naturkatastrofer eller andre ekstraordinære forhold.