Klokken er halv åtte når jeg kjører fra hotellet i Sundbyen, mitt faste bosted under
feltarbeidet. Høsten er i emning og noen solstråler finner veien gjennom et ustabilt skylag og frisket opp fargene i landskapet. Veien går langs fjord og over fjell og tar meg med gjennom en variert natur til den ender på flatene rundt Sørstrand der det er relativt myrlendt og åpent ut mot havet. Tidligere gikk transporten hit med ferger men i dag har nye veier og tunneler gjort Sørstrand veifast med resten av omlandet.
Jeg kommer til skolen litt over halv ni og blir møtt av lærer og inspektør Vanja som er min hovedkontakt. Jeg får kaffe sammen med lærerne, som har faste møter hver dag fra kvart over åtte til fem på ni.
7.4.1
Første møte med fjerde klasse
Mitt mål for denne første dagen er å bli kjent med klassen. Lærer Åshild, klassens kontaktlærer, har dem de første timene. Elevene er forberedt på at jeg skal komme og vi starter med at jeg presenterer meg og forteller hvorfor jeg er her, før elevene gjennomfører sitt faste morgenprogram. Elevene er «vaktmester» etter tur med faste oppgaver hver dag som innledning til dagens arbeid. Først telles alle elevene, og det henges opp en lapp med riktig antall på døra til klasserommet, for å ha fullstendig oversikt dersom det skulle oppstå en situasjon der det er nødvendig å evakuere rommet. 13 av de 15 elevene er på skolen i dag, Stian er på ferie og Mariell er syk. Vaktmesteren må også finne fram til korrekt dag og dato.
Videre inngår også fast repetisjon av engelske gloser, før de går gjennom programmet for dagen, som skrives opp på tavla. Fjerde klasse skal ha to timer matematikk og en time norsk
151
før lunsj. Etter lunsj har de planlagt en time norsk på datarommet for å jobbe med Hjernekart (som de vil vise meg), før de avslutter med musikk.
Jeg sitter sammen med lærer Åshild oppe ved tavla mens klassen har sin oppstart, og prøver å fange inntrykkene av elevene. De sitter to og to i klasserommet, ei gruppe er satt sammen av tre elever. I timene før lunsj deltar jeg så godt jeg kan sammen med lærer Åshild med veiledning, først i matematikk og deretter i norsk. Gjennom å gå rundt og se på elevenes arbeid og prøve å hjelpe til, får jeg anledning til å bli kjent med dem. Jeg starter først forsiktig med å se på elevenes arbeid og spørre hvordan det går. Samtidig følger jeg med på lærer Åshild for å prøve å hjelpe til når noen rekker opp handa og trenger veiledning. Det går ikke så lenge før jeg føler meg hjemme i klasserommet, der jeg går rundt og hjelper elevene med matematikken.
7.4.2
Første arbeidsøkt på datarommet
Klassen skal jobbe med Hjernekart etter matpausen. Da kommer også lærer Vanja inn sammen med lærer Åshild. Oppgaven er å skrive bokanmeldelser. Først skal elevene bruke brainstormings-funksjonen i Hjernekart og sette opp forskjellige bøker de hadde lest, for deretter å skrive bokomtaler. Lærer Vanja starter med å knytte tråden tilbake til da de skrev bokanmeldelser i slutten av tredje klasse. Deretter går klassen samlet til datarommet, der de får hver sin datamaskin. Nettet er imidlertid nede så de kommer ikke inn i Hjernekart.
Lærerne velger i stedet å la elevene skrive sin anmeldelse av en valgfri bok i et word-dokument, for å legge det inn i Hjernekart i ettertid.
Det er spennende å se elevene arbeide med tekstskaping på data. De har jobbet etter Tragetons opplegg for begynneropplæring i norsk som går ut på å skrive seg til lesing
gjennom bruk av data. Jeg får ikke observert alle, men de fleste ser ut til å være kommet langt når det gjelder rettskriving. De har utfordringer når det gjelder å avgrense setninger med stor bokstav og punktum, men det er etter min erfaring vanlig på dette trinnet. Jeg merker meg med Sissel og Pia som sitter ved siden av hverandre og skriver anmeldelse av samme bok. Det er tydelig at begge jentene hadde spesifikke faglige utfordringer, men Sissel er tydeligvis kommet lengre med å uttrykke seg skriftlig. Hun formulerer setninger raskere enn Pia. Jeg spør dem ut om handlingen i boken for å hjelpe dem i gang med å formulere noen setninger om innholdet. Sissel klarer seg brukbart, mens Pia ser ut til å trenge støtte hele tida. Boken heter Stian på sykkeltur, men Pia skriver Stian på stian. Selv om sykkeltur visuelt er mye lengre enn Stian, klarer hun ikke å se hva som er feil når jeg spør henne om hun har skrevet overskriften korrekt. Det kan tyde på at hun ikke helt har operasjonalisert sammenhengen
152
mellom symbol og lyd i skriveprosessen, noe som sikkert også påvirker leseferdighetene hennes.
De fleste elevene kommer godt i gang med sin anmeldelse i løpet av timen, og dokumentene navngis med elevens navn og lagres i ei felles mappe, slik at de skal finne dem raskt igjen for å legge det inn i Hjernekart seinere.
7.4.3
Naturfag på datarommet – lage tabell
Det er blitt torsdag, og elevene skal jobbe på datarommet i timen før matpausen. Denne gangen skal de lage en tabell til en naturfagsoppgave om frø og frøspredning. Lærer Vanja starter med en felles instruksjon i hvordan de skal sette inn en tabell i et word-dokument.
Deretter skal elevene fylle plantenavn og prinsipper for frøspredning inn i tabellen. Lærer Vanja forklarer framgangsmåten steg for steg, og jeg blir imponert over hvor raskt alle lykkes med å få dette til. Jeg går rundt og hjelper elevene, både med tabellfunksjonen og med å fylle den ut korrekt.
Naturfagsoppgaven gjøres ferdig etter matpausen. Tabellene skrives ut og limes inn i arbeidsboken i naturfag. Jeg observerer at tekstene i naturfagsboken bruker eksempler og oppgaver som er tilpasset forholdene lenger sør i landet, og minnes min egen frustrasjon rundt manglende samsvar mellom naturfagsbøkene og naturgrunnlaget i Nord Norge fra da jeg var naturfagslærer. Naturfag er et spennende fag som lett engasjerer elevene når de får arbeide konkret med lokale forhold. Jeg tenker at digitale innholdsressurser nettopp kan være nøkkelen som gir læreren muligheten til å presentere faget slik at det passer til en lokal kontekst. Som kapittel 2 viser, er det imidlertid en mulighet som så langt i liten grad er kommet elevene til gode, dessverre. Det er synd, siden naturfaget også gir rom for å anvende matematikk på måter som faget ikke selv byr på, og dermed kan gi elevene bedre betingelser for å bli interessert i realfag.
7.4.4
Friminuttene – en viktig arena å bli kjent med elevene på
For å bli kjent med elevene, må jeg også se dem i aktivitet i friminuttene. Allerede første dag inviterer Ylva og Terese meg med ut i friminuttet for å bli kjent rundt skolen. Både Ylva og Terese er elever som klarte seg godt på egenhånd inne i klasserommet og som jeg derfor ikke snakker så mye med i undervisningen. Ylva virker moden og trygg i undervisningen,
samarbeider med alle, og er en faglig ressurs både for lærere og medelever. Terese viser en særlig begeistring for meg, og vi får en spesielt god kontakt gjennom hele skoleåret.
Uteområdet ved Sørstrand er meget godt lagt til rette. Langs ei lita elv som renner gjennom skolegården har de en egen brygge med forskjellige lekeinstallasjoner, som elevene
153
bruker flittig. Terese og Ylva viser meg også rundt i Sørstrandby, en samling lekehus som utgjøre en liten by. Tord er også sammen med oss ute. Han serverer meg «te» og gir meg matematikklekse fordi han er utnevnt til rektor på skolen i Sørstrandby. Min erfaring er at det ofte er forskjell på atferden til elevene inne og ute og at det er viktig å få med seg begge uttrykkene for å bli kjent med dem. Jeg setter også pris på tilliten de viser ved at de inviterer meg med i leken ute.
I siste pause torsdag er jeg også ute sammen med elevene, denne gangen for å ta bilder av leken der de transporterer vann fra den ene til den andre sida av skoleelva i bøtter, en aktivitet som er veldig populær blant elevene.
7.4.5
Oppsummering etter første besøk
Etter at elevene er gått hjem, blir jeg sittende sammen med lærer Vanja og lærer Åshild og oppsummere de to dagene. Vi snakker løst og fast om klassen, før jeg drar tilbake til Sundbyen.
Jeg synger høyt i bilen på turen tilbake, i glede over de første to dagene med lærerne og elevene på Sørstrand. Det oppleves som viktig at jeg har deltatt i alle timene med elevene, ikke bare dem der IKT ble brukt. Jeg har også stor glede av å være ute sammen med elevene i friminuttene for å bli ordentlig kjent med dem. Jeg vet fra før, og får erfare på nytt, at elevene opptrer forskjellig når de er ute og inne i timen. Friminuttene er en annen sosial situasjon som håndteres med andre sosiale ferdigheter enn den som foregår inne. Dette ser jeg kanskje aller mest tydelig hos Tord som jeg opplever viser seg fra to forskjellige sider i klasserommet og ute i friminuttene. I timene gir han uttrykk for uro, for å kjede seg fort, og for å ha behov for tett oppfølging, mens han ute viser humor og engasjement som virker positivt på de han er sammen med. Jeg tenker på hvordan jeg skal lykkes med å formidle alle de erfaringene jeg har gjort meg med hver enkelt av dem.
Jeg tenker også på hvor godt det føles å bli anerkjent både av elever og lærere på Sørstrand. To dagers samvær har gitt meg både nye faglige relasjoner med lærere jeg føler stor respekt for, og jeg har fått komme tett på 13 små mennesker som har gitt uttrykk for at de har satt pris på meg. Jeg føler meg rik, mens jeg kjører hjem til Sundbyen og hotellet for denne gangen, samtidig som jeg tenker på om den gode følelsen vil komme til å påvirke mitt kritiske blikk som forsker.
154
7.4.6
Tanker etter første besøk og beslutningen om en viktig prosjektjustering
Jeg var veldig opptatt av å få notert ned både beskrivelser og refleksjoner rundt mine observasjoner i forbindelse med feltarbeidet. Som regel begynte tankene å svirre allerede i bilen hjem fra skolen til hotellet i Sundbyen. Derfor noterte jeg nokså umiddelbart ned ting jeg hadde observert etter hver observasjonsdag. Hjemme i Tromsø, skrev jeg ganske
omfattende refleksjonsnotat med utgangspunkt i feltnotatene, som jeg sendte til lærer Åshild og lærer Vanja for å høre om de hadde noen innspill. Dette skjedde gjerne etter noen dager. På denne måten fikk jeg bearbeidet feltnotatene med et visst avstandsblikk før de ble returnert til lærerne. Når det var gått enda litt mer tid etter besøket, skrev jeg gjerne en refleksjon rundt hvordan forståelsen hadde utviklet seg når opplevelsene kom litt på avstand, dette har jeg kalt for forskerdagboken. Alle kildene vider tydelig hvordan min prosess utviklet seg underveis, og avspeiler også utfordringer og dilemma. Dette syntes jeg fungerte godt som
dokumentasjon av arbeidet med datainnsamlingen og de første analysene gjennom året.
Oppsummeringen av første besøk var positiv. Jeg fikk god kontakt med elevene. De ga uttrykk for at det var synd for Mariell og Stian som ikke hadde fått blitt kjent med meg, noe jeg lovte å bøte på med å sende klassen en hilsen og et bilde av meg. En av jentene var opptatt av hva som ville skje hvis jeg ble syk neste gang jeg skulle komme, men jeg kunne roe dem med at jeg stort sett aldri blir syk. Jeg fikk klem av samtlige da skoledagen var slutt på linje med lærer Åshild, og vurderte det som et godt tegn på at jeg var i ferd med å bli kjent med elevene i fjerdeklasse på Sørstrand. Jeg fikk også god kontakt med lærerne.
Jeg hørte imidlertid ikke noe fra lærerne etter at jeg hadde sendt refleksjonsnotatet, noe jeg, etter første besøk, var litt usikker på betydningen av. Jeg lurte på om jeg hadde vært ærlig og tydelig nok i refleksjonsnotatet jeg hadde sendt dem, og om de ville ha nytte av å lese det jeg hadde skrevet. De bekreftet imidlertid seinere at de hadde satt stor pris på
refleksjonsnotatene, selv om de aldri ga noen tilbakemeldinger direkte på noe av det jeg skrev.
Etter ei stund, bleknet de sterke følelsene fra det første møtet. I forskerdagboken går det fram at jeg har hatt mange spørsmål etter første besøk. Mye dreide seg om hvordan jeg skulle få samlet den empirien som er nødvendig for å svare på forskningsspørsmålene mine.
Jeg var opptatt av å identifisere teoretiske kategorier som kunne hjelpe meg til å skille mellom den delen av læringsarbeidet som hadde direkte med faget å gjøre og den delen som hadde med digital kompetanse å gjøre. Det jeg hadde observert i første besøk, handlet i stor grad om
155
å skrive på data, noe som er en grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Jeg noterte meg behovet for å lage en teoretisk kategori for læringsarbeid der datamaskinen kun ble brukt som en skrivemaskin, og jeg ser også at jeg ikke var så imponert over akkurat denne
observasjonen. Jeg var ikke klar over da hvor store forskjeller det egentlig er å skrive på data som å skrive for hånd, noe som etter hvert gikk opp for meg da jeg begynte å se på
observasjonene i tilknytning til teori og forskning, og som dermed har fått et eget kapittel i analysedelen.