I dag skal elevene stort sett jobbe med norskfaget i tillegg til en time KRL. De starter med å vise meg resultatet fra arbeidet med planetene fra forrige besøk, en 9,5 min. lang presentasjon med bilder, musikk og lest tekst. Læreren i meg er begeistret, jeg syns det er blitt veldig bra!
Alle elevene har vært med på å lese inn sine tekster i produksjonen, og de virker tydelig stolte av produktet sitt. Lærer Vanja har vist arbeidet for de andre lærerne, og kan fortelle elevene at en av de andre lærerne har spurt om å få vise den til sønnen sin som er så interessert i
planeter. Det er flott at elevenes produksjon ikke bare brukes i klassen men at den kan deles og få verdi også for andre. Det har jeg stor sans for, ikke minst fordi elever produserer mye læringsarbeid som egentlig ikke har noe annet formål enn å vises til læreren. Jeg tror nok at måten vi anvender de ferdige uttrykkene for elevenes læringsarbeid, kan være viktige bidrag til selve læringsprosessen på den måten at det både gir retning til arbeidet mot et sluttprodukt, og også vekker en formidlerbevissthet som igjen også kan styrke utbyttet av læringsarbeidet.
Etter presentasjonen går klassen i gang med det de kaller eventyrrapporter. Klassen har arbeidet med eventyrsjangeren en stund, og lærerne har valgt ut en samling eventyr som går på rundgang blant elevene. Til i dag har også elevene lest et eventyr som de har laget en rapport fra. Rapporten gjøres i et fast skjema der elevene skal gjenfortelle eventyret kort, identifisere hovedpersonen, finne noen sjangerkjennetegn på eventyr, osv. Det skal også gjøre en vurdering av om de liker eventyret. På denne måten sikrer lærerne at de leser teksten, reflekterer over innholdet, og lærer seg begreper knyttet til sjangeren. Lærer Vanja har laget en egen oppgave til Udom som går ut på å sette opp rekkefølgen på elevene når de skal få velge seg hvert sitt nye eventyr fra utvalget. Dette gjør han ved å trekke navnelapper og notere rekkefølgen på et ark.
Elevene skal i gang med et nytt prosjekt med temaet sagn, der de skal følge den samme fremgangsmåten som med eventyrene. Videre skal de lage en presentasjon med sagn og bilder som skal legges inn i Audacity og Photo Story, slik som med planetene. Dette arbeidet tar også i bruk et kulturhistorisk nettsted40 der sagn fra regionen er presentert både tekst, podcast og video (noen få utvalgte). Det er læringsteknologifirmaet som står bak Hjernekart, som også har utviklet nettstedet, i samarbeid med regionsmuseet og andre kulturhistoriske bidragsytere.
40 Av hensyn til anonymiseringen av deltakerne i prosjektet, oppgis ingen informasjon som kan identifisere nettstedet nærmere.
174
Oppgaven blir introdusert gjennom å vise en presentasjon som lærer Olga (som også arbeider på småskoletrinnet) har laget til eventyret om Bukkene Bruse. Den gir et godt
innspill til selve oppgaven. Etterpå går vi på datarommet og finner fram en annen presentasjon av Bukkene Bruse som elevene også får se, før de laster opp nettstedet og finner fram til sagn de kan høre på lydfil. Vi kommer ikke lenger enn å laste opp nettstedet før det er tid for KRL-time, og klassen tar pause fra oppgaven og forlater datarommet.
Etter matpausen fortsetter klassen arbeidet med sagn på datarommet. Det tar lang tid å laste ned lydfiler med sagn fra nettstedet til de relativt gamle maskinene på datarommet.
Nettstedet har både videofilm og lydfiler til en del av sagnene. Men videofilene tar så lang tid å laste opp at de ikke kan brukes. Ellers fungerer maskinene brukbart, tross sin alder. De er godt vedlikeholdt på den måten at programvaren er oppdatert og virker slik den skal. Vi prøver å få en gammel bærbar maskin til å fungere, men der mangler oppdaterte versjoner av itunes og quicktime, og jeg plages med å få lastet ned oppdateringer fra nettet. Vi får heller ikke lydfilene lesbare på Åges datamaskin, og prøver oss derfor fram. Det ender med at lærer Vanja må hente sin egen maskin for at Åge skal komme i gang.
Etter hvert er alle elevene i gang med å høre på sagn og velge seg et de vil jobbe med videre. Det valgte sagnet blir skrevet ut. I alle fall inntil en av elevene klarte å sette i gang en utskriftsjobb med hundrevis av kopier av sitt sagn. Det er umulig å stoppe utskrivingen, så lærer Vanja laster i stedet opp de sagnene som ikke er skrevet ut enda, for å skrive dem ut etter skoletid fra sin maskin.
Når alle har valgt seg et sagn, skal de øve på det. De har fått beskjed om at de må kunne det like godt som de kan Bukkene Bruse for å kunne fortelle det inn på lydfil på en ordentlig måte. Det er ikke alle elevene som kommer så langt i dag, men noen av de raskeste får øvd en del. De leser høyt for hverandre og noen velger også å høre flere ganger på lydfila i nettressursen, som forberedelse til egen lesning.
I slutten av timen samler lærer Vanja alle og får oversikt over hvilke sagn de har valgt.
Tilbake i klasserommet, skulle elevene ha jobbet videre med å øve på sagnene, men siden de ikke er blitt skrevet ut, må de velge en annen aktivitet resten av dagen. De får jobbe med å rette matematikkoppgaver, noe lærerne prøver ut for å sikre at elevenes regnestykker blir sett over og kontrollert. Lærerne klarer ikke dette selv, og prøver å avhjelpe behovet for å
kontrollere arbeidet på denne måten.
Før elevene går hjem, forteller lærerne at de skal få bruke litt tid ute på skøytebanen i morgen dersom været og forholdene er like gode som i dag. Det blir artig! Jeg skal også få gå på skøyter.
175 7.8.2
Multimedietekster om sagn - dag 2
Torsdag er alle 15 elevene i fjerde klasse på plass igjen. Det setter jeg pris på siden det er min siste observasjonsdag i dette skoleåret. Jeg kommer tilbake en tur til høsten, men da mest for å presentere datamaterialet så langt for skolen og lærerne.
Dagen starter som vanlig, med Viviann som vaktmester. Siden Terese glemte diktet sitt i går, blir det diktlesning av både Viviann og Terese i dag. Elevoppropet koples til repetisjon av de engelske glosene. Deretter blir dagsplanen skrevet på tavla. Det står mye
«data» på timeplanen i dag, og det er interessant å høre kommentarene til dette når lærer Vanja skriver aktivitetene på tavla. Spontane utbrudd, som «yess!», viser at elevene er motivert for å fortsette arbeidet fra i går med å lage multimediepresentasjon av sagn.
Etter første time går elevene på datarommet for å jobbe videre med sagnoppgaven.
Lærer Vanja har en samtale med klassen for å avklare hvordan de har oppfattet oppgaven. Det virker som om arbeidsoppgavene er klart for elevene. Det er heller ikke noe problem å kople på de to som var borte i går. Deretter får elevene utdelt hver sin usb-pinne fra Høgskolen i Tromsø, som de skriver navn på før vi går på datarommet. Lærer Vanja og jeg har lagt inn ferdig skjema for dreiebok på alle minnepinnene. I dag skal elevene søke og finne bilder til sine sagnpresentasjoner, som de først skal lagre i ei mappe på skrivebordet og deretter flytte over på sin minnepinne. De bruker Google bildesøk, som de etter hvert har god rutine for å bruke. Lærer Vanja og jeg hjelper til der det er nødvendig. Jeg forventer at elevene trenger veiledning i hvordan de kan lage en mappe på skrivebordet for å mellomlagre bildene de finner, men det er mange som mestrer dette utmerket uten hjelp.
Selve bildesøket fungerer bra for elevene. Google tar det meste av søkeord og elevene får mange treff selv om de søker med lokale stedsbetegnelser eller dialektord. Google
bildesøk har relativt greit innhold selv om det kan dukke opp bilder som er litt vanskelig for 4.
klassingene å forstå. I dag er det en gruppe som får opp et bilde av en mann som holder rundt puppene til ei dame. Lærerne bruker anledningen til en samtale med hele klassen om bildet.
De ønsker ikke å unngå å bruke søkeprogrammet selv om sjansen for å støte på uønsket innhold er tilstede, fordi det gir dem anledningen til å ta opp spørsmål om hvordan elevene håndterer uønsket innhold på nettet. Gjennom å snakke om det når det oppstår en naturlig situasjon for det, utvikler elevene sin kompetanse i hvordan de skal håndtere uønsket innhold på nettet.
Gruppene finner forskjellige bilder som de skal bruke til sine sagn og lagrer dem i mappen de har lagret på skrivebordet. Deretter skal elevene overføre mappen på sin
176
minnepinne. Det går veldig raskt å vise dem hvordan de må markere med høyreklikk på mappen og velge send til eksternt lagringsmedium. Deretter får de se funksjonen trygg fjerning og prøver seg på den. Det er tydelig at lærernes digitale ferdigheter spiller en stor rolle når de skal lære dette til elevene. Lærere må være trygge på sine ferdigheter når de skal instruere elevene, hvis ikke fungerer det dårlig. Jeg erfarer selv et par ganger at jeg har
problemer med tekniske funksjoner og at det er en utfordring å svare på eller vise elevene noe jeg ikke har full kontroll over. Det viser at lærere trenger å ha god kompetanse slik at de ikke får problemer med å forklare godt og enkelt til elevene. Jeg tror dette kan være viktig med tanke på en profesjonsfaglige digital kompetanse, der det ikke er tilstrekkelig å mestre digitale ferdigheter men der det også er nødvendig å kunne instruere andre i de samme ferdighetene.
Å mestre ferdigheter for sin egen del handler om å kunne utføre, å gi instruksjoner krever evnen til å verbalisere handling på en måte som gjør at andre kan utføre dem. Det siste
forutsetter en rekke metarefleksjoner rundt de faktiske handlingene, om hvilke begreper vi har tilgjengelig for å gi mening til instruksjonen, hvordan handlingen ser ut fra den andres
perspektiv dersom instruksjonen også innebærer en demonstrasjon, osv. Det slår meg at det ikke er gitt at alle lærere engang har grunnleggende begreper for hvordan de skal gi
instruksjon på en datamaskin. Da blir det vanskelig å bruke felles begreper for å instruere mange på en gang, og læreren må i stedet bruke tid på å vise hver enkelt elev prosedyrene direkte på datamaskinen.
Lærer Vanja og jeg følger opp og veileder elevene i arbeidet. Jeg snakker en del med Viviann og Pia som jobber sammen. Det er ikke alt som fungerer i samarbeidet. Viviann styrer arbeidet på datamaskinen mens Pia blir sittende ved siden av. Hun får ikke riktig muligheten til å ta aktivt del i det som Viviann gjør, og holder i stedet på med andre ting. Hun masserer Viviann på ryggen, og jeg får ikke helt med meg hvordan hun bidrar i det faglige arbeidet. Men jentene ser ut til å trives godt sammen, så godt at jeg finner en gråtende Sissel på gangen i matpausen som forklarer at Pia har sagt at Viviann og hun er blitt bestevenner.
Situasjonen er for så vidt løst allerede ved at Pia allerede har innrømt at utsagnet bare var tull, men Sissel er ordentlig lei seg likevel. Pia og Sissel har vært bestevenner siden jeg ble kjent med dem i høst.
Videre bruker jeg litt tid sammen med Yunus. Han jobber alene med sitt eventyr, og har ikke noe imot det. Jeg hjelper han litt i gang med å foreslå søkeord fra teksten til sagnet, og han er veldig ivrig med å søke etter bilder. Han finner mange relevante treff, flere enn mange av de andre som arbeider i par.
177
Det er en av gruppene som ikke samarbeider så godt i dag. Terese, Mariell og Ylva har valgt samme sagn og har ønsket å jobbe sammen i gruppe. Lærer Vanja har sett at det kunne bli problematisk, og har snakket med dem om det allerede i går. Men de vil gjerne prøve.
Forsøket faller ikke heldig ut. De bruker en time uten å få til noe, fordi de sliter med samarbeidet. Terese begynner å søke på samme stikkord som gruppa har prøvd seg på sammen, etter at de andre oppfatter seg som ferdige. Dette faller dårlig ut hos de andre, som gir uttrykk for at de opplever Tereses utspill som et sololøp. Lærer Vanja og jeg er enig om at de må finne ut av konflikten selv, men det ender opp med at vi må inn og bistå likevel.
Jentene setter seg på klasserommet for å diskutere. Etter ei stund kommer Terese inn for å arbeide sammen med Yunus i stedet, noe han syns er helt greit. Men hun forsvinner snart inn til de to andre igjen. Jeg går inn til dem og da sitter de og sturer på hver sin pult. Jeg samler dem og får dem til å snakke sammen. Mariell og Ylva får sagt fra til Terese om at de ikke syns det er så lett å samarbeide med henne når hun handler på egen hånd, og at dette gir dem skyldfølelse. Terese på sin side føler seg forpliktet til å gå ut av gruppen og arbeide sammen med Yunus i stedet, noe hun egentlig ikke har lyst til. Terese mener at de andres kritikk er signal om at de ikke ville være venner med henne, men Mariell får fram at det ikke er riktig å blande sammen skolearbeid og vennskap. Mariell klarer å sette ord på sitasjonen på en måte som de andre også uttrykker seg enig i. Vi får ikke løst situasjonen fordi det er slutt på timen, men de får beskjed om å tenke over hva de selv kan bidra med når det gjelder å få til
samarbeidet. Etterpå løser det seg greit. Terese går over til å arbeide sammen med Yunus, og hun gir klart uttrykk for denne løsningen er akseptabel for henne.
Etter matpausen skal lærer Vanja og rektor Sørstrand på møte med skolesjefen, mens lærervikar Rannveig skal ha klassen sammen med meg. Vi har fått et par oppdrag av lærer Vanja som vi skal gjøre i mellomtiden. Fjerde time skal elevene være på datarommet og jobbe med Multi, nettstedet til matematikkverket deres. De arbeider med temaet måling og får ellers gjøre fritt valgte oppgaver når de er ferdig med det. Men først går vi gjennom ei lekse elevene har hatt om måling.
Tilbake på datarommet sitter Terese og Ylva igjen ved siden av hverandre, og det ser ut til at de har en god tone. Terese ser mye gladere ut. Elevene jobber konsentrert. Stian uttrykker at han ikke er så motivert fordi han syns oppgavene er for lett, men når vi går inn på oppgavevalgene finner han flere alternative oppgaver som likevel fenger interessen. Vi finner fram til en multiplikasjonsøvelse som gjennomføres med tidtaking, og det blir han engasjert av.
178
I femte time går vi tilbake til klasserommet, og tar en ny gjennomgang av leksa, men flere av elevene virker nokså urolige. Tord foreslår at alle må springe en tur rundt skolen for å få ut litt energi. Men det er kort tid igjen av timen, og elevene roer seg når lærer Vanja
kommer tilbake. Hun bruker de siste minuttene til en gjennomgang med alle om hva de hadde lært i dag. De aller fleste peker på at de har lært å bruke minnepenn, og jentene som krangla, sier at de har lært noe om konfliktløsning.
Den siste timen er vi alle ute og gikk på skøyter. Det er litt is på jordet rett over veien fra skolen som elevene bruker som skøytebane. Den er dessverre veldig sprø så det er ikke store flata vi kan gå på med ordentlig is. Men det er likevel kjempeartig. Åge er ikke motivert for å gå på skøyter. Han sier fra om det allerede tidlig på dagen. Han vil bare komme til å ramle, sier han. Men han får tilsvar fra de andre; det er flere som mener at det kommer til å bli mye knall og fall. Før vi kommer oss ut, har Åge klart å få et skøytejern i hodet, noe som ikke bidrar til å gjøre han mer lysten på å gå på skøyter. Men etter litt forhandling, går han med på å prøve, og vi finner til slutt et par skøyter som passer, og rusler som baktropp etter de andre som allerede er kommet seg langt på vei mot isen.
Det blir ei uforglemmelig skøyteøkt. Med Udom som aldri har gått på skøyter før, og Åge som heller ikke kan kunsten. Men elevene hjelper hverandre sånn at alt går bra. Noen av jentene tar seg av Udom. De holder han og støtter han opp, før han klarer å holde seg på beina selv. Han viser en enorm framgang på kort tid. Stian tar seg forbilledlig av Åge og leier han og demonstrerer skøyteteknikk. Åges motvilje smelter som is i solen, av den gode hjelpen, og etter timen uttrykker han stor takk til Stian. Han utnevner Stian til sin skøytelærer fra nå av.
Stian får også god respons fra meg for omtanken han viser for Åge. Når vi går sammen som de siste fra isen, sier Stian at Åge har gjort en veldig god jobb og faktisk vist at han kunne få dette til. Når Åge peker på at det er Stian som har hjulpet han, svarer Stian at det ikke er helt sant, han har jo klart noe uten hjelp. De overgår hverandre med gjensidig skryt hele veien tilbake til skolen, og Åge foreslår at han kan være læreren til Stian i dataspill. Jeg koser meg.
Det er et herlig samspill jeg har fått ta del i, mellom to gutter som jeg tror ellers vil ha utfordringer dersom de må samarbeide.
Dette er min siste ordinære observasjonsdag i år på Sørstrand skole. Elevene er nok ikke helt klar over det. De sier god helg, og Vegard lurer på om jeg kommer tilbake på mandag. Jeg svarer at jeg nok ikke kommer tilbake før de går i femte klasse. Det syns han er lenge. Jeg overhører Yunus som sier til Terese på gangen at Lisbet kommer ikke tilbake før om kjempelenge. Vi har fått god kontakt, fjerdeklasse og jeg.
179
Jeg snakker litt med rektor Sørstrand og lærer Vanja om prosjektet videre, og de sier at de vil støtte opp så godt det er mulig. Jeg forteller at jeg vil skrive en rapport om det jeg har sett på skolen, og at de kan bruke rapporten til hva de vil når den blir ferdig. Det er for eksempel mulig å bruke prosjektet internt til utviklingsarbeid, eller til dokumentasjon av det de holder på med. skolens utviklingsarbeid. Jeg vil gjerne komme tilbake til skolen til høsten og presentere rapporten for skolen. Alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med erfaringene fra samværet med elever og lærere i fjerde klasse gjennom skoleåret, og med den støtten prosjektet har fått fra hele skolen.