Fysioterapirapportene var mer ulike i form og innhold enn intervjuene var. Det er naturlig i og med at fysioterapeutene arbeidet på ulike arbeidsplasser med ulike retningslinjer og rutiner for rapportskriving. Hensikten med undersøkelsene var også forskjellige.
I analysen av rapportene framkommer det færre tema enn i intervjuene. Det er naturlig på mange måter i og med at en del av intervjutemaene ikke er relevante i forhold til hva som normalt står i en fysioterapirapport. I intervjuene snakker fysioterapeutene oftere om generelle forhold, mens rapportene er bare om det ene barnet. Det er derfor vanskelig å sammenligne temaene i intervjuene direkte med temaene i rapportene, og jeg velger derfor å systematisere og presentere innholdet i rapportene på en annen måte enn innholdet i intervjuene.
Informantenes rapporter presenteres og analyseres hver for seg i stedet for å trekke fram tematiske områder på tvers av rapportene.
4.2.1 Informant 1
Informant 1 skriver en tettskrevet rapport på en side som i hovedsak inneholder informasjon fra den kliniske undersøkelsen i form av knappe, kvalitative beskrivelser av aktiviteter:
Krabber som oftest ved forflytning. På glatt gulv blir det ofte ”harehopp” med symmetrisk bruk av armer og bein. Noe mer resiproke bevegelsesmønster på ujevnt underlag.
Hun sier også noe om barnets diagnose, tilstand under undersøkelsen, rammer for undersøkelsen og hvilken rolle hun har i forhold til barnet. Hun informerer meget kortfattet om at de observerte aktivitetene er scoret ut på GMFM-testen.
De observerte ferdighetene er skåret ut på GMFM og viser jevn framgang. Kurven vedlegges.
Hun beskriver utprøving av teknisk hjelpemiddel og refererer til en informasjon fra behandlende fysioterapeut. Avslutningsvis lister hun opp forslag til tiltak, forslag til videre tester og oppfølgende undersøkelse.
Hovedinntrykket av rapporten er at den er kortfattet, vektlegger beskrivelser, konkluderer tydelig i forhold til framgang og har konkrete forslag til tiltak. Mål for behandling er ikke eksplisitt formulert, men må tolkes inn av leseren i mellomrommet mellom beskrivelser av
aktiviteter/ferdigheter og forslag til tiltak. Fysioterapeutens vurderinger og kliniske resonnering gjøres i liten grad rede for.
Rapporten er i hovedsak en rapport som omhandler den konkrete undersøkelsessituasjonen og trekker i liten grad inn observasjoner og vurderinger som er foretatt i andre situasjoner og sammenhenger.
4.2.2 Informant 2
Informant 2 skriver en kortfattet rapport på en side. Den består av personopplysninger, henvisningsgrunn og historie. I tillegg en kort og generell beskrivelse av hoveddelene i ABC-testen og en konklusjon i forhold til testresultatet på to setninger:
Gutten hadde et meget bra resultat på de fleste delene av testen. Han hadde store problemer med statisk balanse, dvs. å stå på et bein, han klarte bare 3-4 sek. Pga sin strabisme (skjeløydhet) er det problemer for han å feste blikket, og derfor er det ganske vanskelig å balansere på et bein.
Fysioterapeuten kommer med ikke-konkretiserte forslag til tiltak i forhold til finmotoriske aktiviteter og med konkrete forslag til grovmotoriske aktiviteter:
Han hadde gode resultater på de finmotoriske oppgavene, men det er fint om man arbeider med finmotoriske aktiviteter i barnehagen som tilsvarer hans alderstrinn
(…)Forslag til grovmotoriske aktiviteter:
Ballspill, balleker, ski, skøyter, trampoline gå tur i skogen, sykle, svømme, sparkesykkel, klatre, balansere.
Fysioterapeutens plan for gjennomføring av tiltak beskrives. Av rapporten leser jeg at hun har mål for tiltak: Bevegelsesglede, og bevegelseserfaring. Så bra motorikk som mulig før skolestart. Disse målene er ikke framhevet som mål av fysioterapeuten selv, men er nevnt i rapporten i en sammenheng som gjør det naturlig å tolke det som mål. Målene settes ikke i en klar sammenheng med testresultatet og andre mål konkretiseres ikke.
Hovedinntrykket av rapporten er at den er meget kortfattet og inneholder ingen kvalitative beskrivelser verken fra testsituasjonen eller fra andre situasjoner der fysioterapeuten har observert barnet. Det er for meg som leser vanskelig å se sammenhengen mellom resultatet på testen og fysioterapeutens forslag til tiltak. Det framkommer ikke av rapporten kvalitative beskrivelser av aktiviteter, ferdigheter og testelementer. Tolking/vurdering av funn både fra testen og fra andre undersøkelsessituasjoner er heller ikke eksplisitt gjort rede for. Slike
beskrivelser og vurderinger vil jeg hevde at fysioterapeuten har gjort selv om det ikke kommer til uttrykk i rapporten. Hun redegjør på en reflektert måte for disse beskrivelsene, tolkningene og vurderingene i intervjuet.
4.2.3 Informant 3
Informant 3 skriver en tettskrevet, tresiders rapport som hun innleder med personopplysninger, annen informasjon om barnet, hvorfor undersøkelsen gjennomføres og hvordan undersøkelsen gjennomføres. Det konkretiseres at undersøkelsen vektlegger kvalitative beskrivelser, kvantitative resultat og beskrivelser av adferd:
I tillegg til å måle resultatene observerer vi også kvalitet på bevegelse og barnets adferd under testene.
For hvert testledd beskrives ABC-testen kort, deretter vektlegges en kvalitativ beskrivelse av hvordan barnet utfører testelementet. Noen steder er det gjort rede for det kvantitative resultatet, men i hovedsak vektlegges beskrivelser. Barnets motoriske og kognitive adferd beskrives der det er relevant.
Den siste oppgaven er en sporingsoppgave. Han skal tegne mellom 2 streker på en blomst. Han har vansker med å holde med en hånd og tegne med den andre. Hodestillingen blir unaturlig og sittestillingen blir anstrengt.
Nakke og skuldre virker stive og han skled framover på stolen. Han arbeider med korte rykkvise bevegelser og for fort for å få presisjon.
(…) X er urolig mellom øvelsene og uroen blir verre og verre. Imidlertid virker det som han gjør så godt han kan og forstår instruksjonen bra.
Han scorer jamt over dårligere mot slutten der hvor det var flere forsøk.
Både barnets vansker og styrker trekkes fram:
Ballferdigheter
Dette viser hvordan barnet kan innstille seg på å ta imot og kaste. Det sier oss noe om hvordan barnet takler rommet rundt seg og koordinerer kroppen etter ulike oppgaver. X fikk beste score på disse øvelsene. Han virket litt stiv og det var lite flyt over bevegelsene. Vi så også at han hadde vansker med å holde balansen når han kastet, måtte ta et skritt fram. Det var mye medbevegelser i andre hånd når han skulle sprette og ta imot ball med en hånd.
(…)Hans styrke i denne testen var ballaktivitet. Det klarte han på en fin måte.
Fysioterapeuten gjennomfører en MFNU-test i tillegg. Denne testen er ikke standardisert, noe fysioterapeuten gjør rede for sammen med en beskrivelse av testens innhold og målgruppe.
Beskrivelsen av testelementene i MFNU-testen er i hovedsak kan-kan ikke beskrivelser, men også noen kvalitative beskrivelser:
X måtte tenke hardt for å klare de ulike øvelsene, og noe klarte han ikke. Sidelengs hopp med retningsskifte var vanskelig, men han klarte det. Koordinasjonsøvelsene for armene var umulige å klare, enda han virkelig prøvde.
Vi observerte medbevegelse i motsatt arm og overarm. Å gå med hælene ut og tærne mot hverandre var også umulig å klare.
Palpasjonsfunn beskrives kort.
I konklusjonen vurderer og vektlegger fysioterapeuten barnets adferd. Testresultatet drøftes og vurderes i forhold til barnets alder på testtidspunktet og i forhold til forrige test. Både kvalitative vurderinger og kvantitativt resultat drøftes før fysioterapeuten trekker konklusjoner. Det er lett å forstå hvordan fysioterapeuten resonnerer:
Når vi sammenligner testresultatet fra han var 4 år er det viktig å være klar over at han den gang så vidt hadde fylt 4, mens han nå mangler noen dager på å være 9, men ble testet etter 8 år.
Imidlertid er det lett å se en svært positiv utvikling. Ved forrige test lå han langt under 1 percentilen, nå ligger han på 5. Det er også klart at det er enklere å samhandle med X, han gir ikke opp, og det er enklere å overtale han til å prøve. Han har fortsatt motoriske vansker, mangler en del på automatisering og har fortsatt en del medbevegelser. Det er grunn til å være særlig oppmerksom på finmotorikk og evt. skrivevansker. Når kravene til utholdenhet øker må en vurdere hvor lenge han klarer å holde på. Det kan også se ut som om han har litt vansker med stabilitet av bolen, noe som vil innvirke på sittestillingen og koordineringen.
Fysioterapeuten avslutter rapporten med konkrete forslag til tiltak. Det framkommer ikke eksplisitt hvilke mål hun har for tiltakene. Noen av tiltakene er utformet mer som råd enn som tiltak.
Hovedinntrykket av rapporten er at den er grundig, omfattende og preges av at forhold av ulik karakter, som kvalitative observasjoner, kvantitative resultat og observasjon av adferd, drøftes i forhold til hverandre før konklusjoner trekkes. Rapporten omhandler den konkrete situasjonen, og andre undersøkelser og vurderinger som er gjort i andre sammenhenger og situasjoner trekkes ikke inn.