4.3 Total mengde farlig avfall i Norge
I 2017 oppstod det i Norge 1,55 millioner tonn farlig avfall. Dette er en økning på 4,2 prosent i forhold til året før. Fig. 4.1 under viser utviklingen på farlig avfall sortert etter materiale.
Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2017 etter materiale
Fig. 4.1 Total mengde farlig avfall som leveres til behandling øker over tid. Kilde: Farlig avfall, SSB.
4.3.1 Hovedtyper av farlig avfall
I dette delkapitlet gis en overordnet kvantitativ beskrivelse av ulike hovedtyper av farlig avfall som utgjør uorganisk og organisk farlig avfall, samt blandinger av dette. En mer utfyllende beskrivelse av delstrømmer av norsk farlig avfall basert på EAL-koder finnes som vedlegg til denne rapporten.
32 4.3.1.1 Uorganisk farlig avfall
De største delstrømmene av uorganisk farlig avfall som oppstår eller behandles i Norge er, som tabell 4.3 viser, etsende avfall i form av kassert svovelsyre, askerester hvor hovedmengden er flyveaske fra avfallsforbrenning og ulike typer slam, støv og slagg fra prosessindustrien.
Tabell 4.3 Hovedtyper av uorganisk farlig avfall i Norge i 2017, samt årlig gjennomsnitt 3 siste år.
Kilde: InErgeo 2019.
Type farlig avfall Behandlet i
Norge 2017
Avgassrenserester 25 911 7 230 6806
Bunnaske 2 845 2092 1887
Annet industriavfall
Slam og støv 265 543 267490 259157
Slagg 93 345 65879 58307
Industrielle ovnsforinger 22 038 22038 23819
Katalysatorer 105 1263 1148
Salter og saltløsninger 494 342 481
Blåsesand og slipemidler 2 838 2838 3543
Kvikksølv og asbestholdig avfall
Kvikksølvholdig avfall 916 916 6043
Asbestholdig avfall 11 593 11 593 12452
Kasserte produkter og byggematerialer
Batterier 17 887 17 887 11190
EE-avfall 1 824 1 824 1437
Byggematerialer 7 028 7 028 4228
Annet uorganisk farlig avfall
Annet uorganisk farlig avfall 10 097 11 310 9333
Totalt 1 008 635 751 129 691 329
Nesten all kassert svovelsyre som oppstår i Norge stammer fra Kronos sin produksjon av titandioksid-pigment ved et anlegg i Fredrikstad, og leveres mer eller mindre uavkortet til NOAHs deponi på Langøya. Syren forekommer som fortynnet til ca. 22 prosent av konsentrert svovelsyre, og er også anriket med metaller, spesielt jern, som løser seg i syren under prosessene hos Kronos.
Ved forbrenningsprosesser i et moderne forbrenningsanlegg dannes betydelige mengder flyveaske og andre typer røykgassrenserester som samles opp utenfor brennkammeret. Disse askerestene vil
33
normalt være farlig avfall både som følge av høyt innhold av tungmetaller og sine basiske egenskaper.
Norsk metallproduserende industri genererer betydelige mengder uorganisk farlig avfall. Fra aluminiumsindustrien kommer det betydelige mengder slagg, dross, støv og kasserte ovnsforinger (SPL). Fra anleggene som produserer manganlegeringer kommer det store mengder slam. I tillegg fører også produksjon av sink og nikkel, samt stålproduksjon og jernstøperier til dannelse av betydelige mengder uorganisk farlig avfall som i mange tilfeller krever deponering.
På anlegget på Langøya blandes avfallssyre fra Kronos Titan med flyveaske. Dette fører til at kalsium i flyveasken reagerer med sulfat i tynnsyren til gips (kalsiumsulfat). Gipsen som dannes er vist å binde tungmetaller som følger avfallet, og begrenser på denne måten tungmetallene sin evne til å lekke ut fra avfallet. Denne gipsprosessen muliggjør også stabilisering av annet uorganisk farlig avfall som blandes inn i den. For å oppnå et balansert blandingsforhold mellom syre og basisk avfall importeres betydelige mengder flyveaske.
I figuren under vises prosentvis fordeling av det uorganiske farlige avfallet som oppstod eller ble behandlet i Norge i 2017.
Figur 4.2 Hovedtyper av uorganisk farlig avfall som enten oppstod eller ble behandlet i Norge i 2017.
Mengdene har framkommet ved å summere deklarert, egenbehandlet, importert og eksportert farlig avfall.
34 4.3.1.2 Organisk farlig avfall
I tabellen under vises en oversikt over hvilke hovedmengder som oppstod av organisk farlig avfall i Norge i 2017.
Tabell 4.4 Hovedtyper av organisk farlig avfall i Norge i 2017, samt årlig gjennomsnitt 3 siste år. Kilde:
InErgeo 2019.
Organisk avfall Behandlet i
Norge 2017
Oppstått i Norge 2017
Oppstått i Norge 2015-2017
Oljeforurenset avfall
Boreavfall 216 482 215 562 241 384
Oljeforurenset vann 41 668 41 668 56 183
Spilloljer 44 489 32 747 38 305
Brensel og drivstoffrester 5 324 4 565 4 185
Oljeholdig slam 26 943 26 943 24 747
Tjæreholdig avfall 2 541 2 541 2 172
Annet oljeholdig avfall 15 769 15 791 15 869
Løsemiddelholdig avfall
Maling lim, lakk, beis 18 233 17 905 16 231
Løsemidler uten halogener 20 737 25 550 22 719
Halogenerte løsemidler 3 273 1 625 1 202
Annet organisk farlig avfall
Trykkfarger og pigmenter 230 230 218
Plantevernmidler og biocider 4 4 95
Øvrige annet organisk avfall 8 688 8 688 5 503
Totalt 404 381 393 819* 428 813
*Totalsummen er litt lavere enn SSB sin beregnede mengde pga. ulike inndelings- og beregningsmåter.
De største delstrømmene av organisk farlig avfall som oppstår eller behandles i Norge er, som tabell 4.4 viser, oljeholdig eller oljeforurenset avfall samt ulike typer løsemiddelholdig avfall. Boreavfall og oljeforurenset vann stammer i all hovedsak fra petroleumsnæringen. Øvrige avfallsstrømmer har i de fleste tilfeller svært mange kilder og opprinnelser. Figur 4.3 viser prosentmessig fordeling av det organiske farlige avfallet som oppstod eller ble behandlet i Norge i 2017.
35
Figur 4.3 Hovedtyper av organisk farlig avfall som enten oppstod eller ble behandlet i Norge i 2017.
Mengdene har framkommet ved å summere deklarert, egenbehandlet, importert og eksportert farlig avfall.
4.3.1.3 Blandet avfall
Tabell 4.5 viser en oversikt over mengder som oppstod av farlig avfall som er stoffblandinger som er vanskelig å klassifisere som enten organisk eller uorganisk.
Tabell 4.5 Hovedtyper av blandet farlig avfall i Norge i 2017, samt årlig gjennomsnitt 3 siste år. Kilde:
InErgeo 2019.
Blandet avfall eller avfall med ukjent sammensetning Behandlet i Norge 2017
Oppstått i Norge 2017
Oppstått i Norge 2015-2017
Bygg og rivningsavfall 79 445 79 009 73 188
Forurensede masser 217 076 197 436 79 025
Fotokjemikalier 323 323 402
Kjemikalierester 21 036 21 036 22 890
Øvrig annet blandet avfall 112 664 121 305 149 958
Totalt 430 544 419 109 325 463
Avfall som er blandinger av organisk og uorganisk materiale skaper ofte ekstra utfordringer med tanke på videre behandling av avfallet, ettersom uorganiske stoffer som oftest ikke tilfører noen brennverdi og kan skape problemer og ekstra kostnader for forbrenningsanlegg som tar imot avfallet.
Organiske stoffer kan vanskeliggjøre både materialgjenvinning og være til hinder for sikker deponering.
36
Figur 4.4 Hovedtyper av blandet farlig avfall som enten oppstod eller ble behandlet i Norge i 2017, prosentmessig fordeling. Mengdene har framkommet ved å summere deklarert, egenbehandlet, importert og eksportert farlig avfall.