Å vurdere studiens validitet er komplisert. Utfordringen starter allerede gjennom transkriberingen ved at det ikke finnes en sann objektiv oversettelse fra muntlig til skriftlig form (Kvale & Brinkmann, 2017). I denne studien har jeg derfor hatt fokus på å inkludere pauser, gjentakelser og tonefall i transkriberingen, da dette kan støtte opp under tolkningen av deltakernes engstelser, benektelser og glede i fortellingene. Det skaper tolkninger basert på en større bredde og dybde i tekstene som kan bidra til å formidle meningen i de narrative tekstene i et mer helhetlig perspektiv. Validitet forsøker å etterstrebe i hvilken grad studien er gyldig i forhold til det man har satt seg som formål å undersøke. En kvalitativ metode med en narrativ analyse vil således kunne underbygge studiens validitet, da en kvalitativ metode forsøker å møte hvert menneske i sin livsverden.
Dette er nettopp studiens formål. I tillegg har jeg forsøkt å beskrive hva jeg har gjort og hvordan jeg har gjort analysen. Jeg som forsker styrker validiteten ved å hele tiden være kritisk gjennom analyseprosessen. En vurdering av validiteten i studien er hvorvidt resultatene representerer den virkeligheten jeg har undersøkt. Derav har jeg forsøkt å dokumentere hvordan jeg kom frem til ulike funn.
Validitet handler på en annen side ikke bare om metodologien som blir benyttet, men om meg som forsker og min moralske integritet. At jeg er konsistent i forhold til hva jeg sier, tror på og gjør i møte med den andre. Derav vil studiens validitet påvirkes av forskerens holdning til den intervjuede (Kvale & Brinkmann, 2017)
En nødvendig betingelse for studiens validitet er også reliabilitet. Studiens reliabilitet kan først og fremst diskuteres opp imot om deltakerne ville ha endret sine historier i møte med en annen forsker. Et narrativt intervju vil således kunne unngå ledende spørsmål som kan få store følger for svaret deltakeren gir. I denne studien har informantene selv fortalt sine historier uten at jeg som forsker har påvirket med ledende spørsmål. De gangene jeg har kommentert underveis i intervjuet har det vært gjennom nikk, anerkjennende ord eller spørsmål til historien i forhold til om jeg har forstått utsagnene riktig. Dette kan forsterke studiens pålitelighet da det er informantenes historier som har tredd frem. På en annen side vil jeg med anerkjennelse underveis oppfordre deltakeren til å formidle, slik at jeg likevel har påvirket historiene til en viss grad. Likevel vil en kvalitativ studie fremme at det kan være utallige resultater, hvor ingen funn er feil. En for sterk fokusering på reliabilitet og vilkårlig subjektivitet av funn vil kunne motvirke studiens kreativitet, nytenkning og variasjon (Kvale & Brinkmann, 2017). Noe som ikke er hensiktsmessig i en kvalitativ studie. Jeg som forsker har derav fulgt min magefølelse underveis i intervjuet gjennom å nikke anerkjennende og bekrefte med ord samt fulgt mine fornemmelser underveis i analysen og tolkningen av historiene. Dette med henblikk på min holdning og ydmykhet ovenfor fortelleren. Med det vil denne studiens validitet og reliabilitet underbygges av den kvalitative metodologien (Kvale & Brinkmann, 2017).
3.9 Forskningsetiske refleksjoner
For å ivareta at studien gjennomføres på en forsvarlig måte med hensyn til personvernloven ble studien meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD).
Informantene som deltok fikk en grundig gjennomgang av studiens mål, både skriftlig og muntlig, i god tid før intervjuet fant sted. Innhenting av informert samtykke sikret at de involverte deltok frivillig samt påpekte at de når som helst kunne trekke seg frivillig uten å måtte oppi grunn (Kvale & Brinkmann, 2017).
Temaet som belyses kan være følsomt og svært personlig, slik at jeg vurderte deltakelsen til muligens å kunne være en belastning for deltakerne. Det etiske prinsippet om velgjørenhet betyr at det skal være minimal risiko for å skade en deltaker. Fra et nytteperspektiv bør summen av potensielle fordeler for deltakeren og betydning av den oppnådde kunnskap veie tyngre enn risikoen for å skade deltakeren (Kvale & Brinkmann, 2017). Ikke skade prinsippet er gjennomgående i hele prosjektet. For å redusere faren for å skade valgte jeg å la deltakerne velge tid og sted, samt at jeg inntok en holdning som var preget av medmenneskelighet og ikke som terapeut. Som forsker forsøkte jeg derav å være bevisst på den åpenheten og intimiteten som et kvalitativt studie kan medbringe (Kvale & Brinkmann, 2017). Det er et menneske jeg møter, et menneske med en egen identitet som åpenbarer en del av sin opplevelse og selvaktelse. Det innebærer at jeg ser på den andre som et likeverdig subjekt og respekterer det menneskets egenverd og ukrenkelighet. Derav var jeg bevisst på at hvis noe skulle tilsi at det er behov for å avslutte intervjuet ville jeg være et medmenneske og avslutte intervjuet. Skulle det komme frem suicidale eller psykotiske antydninger eller symptomer ville jeg i tillegg hjelpe deltakeren til å komme i kontakt med sin primærhelsetjeneste. Min erfaring i denne studien var at deltakerne så på deltakelsen som en positiv opplevelse. De uttrykte begge to at de gjerne ville bidra mer, hvis behov.
For å ivareta personvern er konfidensialitet en selvfølge. Deltakerne er anonyme, med fiktive navn. Det ble også spurt hver enkelt om å få lov til å bruke båndopptaker underveis i intervjuet. Båndopptakeren er oppbevart, innelåst i et skap, godkjent for å oppbevare pasientinformasjon. All datamateriell vil bli slettet når forskningsoppgaven foreligger som et ferdig resultat.
4 Analyse/funn/resultat
De narrative analysene er basert på to ulike historier og opplevelser av hjelp og nytte i møte med akupunkturbehandling. Hver historie er formidlet i hver sin livssituasjon, hvorpå den enkeltes livssituasjon og kontekst påvirker opplevelsen og erfaringen av hva som har vært til nytte og hjelp. Meningen med narrativ analyse er ikke å generalisere, men å forstå hva som har vært viktig for den enkelte og utforske den enkeltes forståelse av akupunktur som en behandlingsmetode for depressive lidelser. Derav kan disse to historiene inspirere og eksemplifisere akupunktur som et nyttig behandlingsalternativ, fra to ulike perspektiver. Nå skal du lese Toril og Maria sine historier, omgjort til gjenfortellinger, om hvordan de opplever akupunktur som en behandlingsmetode for depressive lidelser.