Når Hortenisa trekker inn sosialt entreprenørskap som en lur dimensjon å navigere videre etter, er dette basert på Hortensias erfaringer med å samhandle og
samarbeide med en sosialentreprenør, Hilde Dalen, etablerer av KREM. Dette er også et område som får øket oppmerksomhet både politisk, faglig, økonomisk og praktisk33. Telemarksforsking har på oppdrag for Arbeidsdepartementet studert sosialt entreprenørskap som ledd i innsatsen mot fattigdom. Forskerne
konkluderer med at vi i Norge finner et uutnyttet potensiale og anbefaler et øket fokus på området (Gustavsen og Kobro 2012). Forskerne peker også på at den svenske KK stiftelsen34 i en årrekke arbeidet med sosialt entreprenørskap, eller samhällets entreprenörer, som KK stiftelsen kaller det. I en pressemelding i forbindelse med utgivelsen av en bok om ”Samhällets entreprenörer” i 2009, skriver de:
33 Bl.a. har Telemarksforsking et oppdrag for Arbeidsdepartementet knyttet til sosialt entreprenørskap som ledd i innsatsen mot fattigdom, som skal avsluttes juni 2012.
DAMVAD har foretatt en utredning for Nærings- og handelssdepartementet på området sosialt entreprenørskap. I løpet av juni 2012 publiseres også en rapport omhandlende KREMs utvikling og arbeid, som brobygger og sosialentreprenør.
34 KK-stiftelsen er en felles finansieringskilde for den svenske universitets- og høgskolesektoren. Formålet er å stimulere til forskning som styrker Sveriges
konkurransekraft. Stiftelsen finansierer forskning og kompetanseutvikling ved 17 av Sveriges universitets- og høgskoler i samarbeid med det svenske næringslivet.
Samhällsentreprenörer är personer som bidrar med nytänkande och nya initiativ innom samhällsområdet. De behövs för att gemensamma, samhällsnyttiga funktioner ska utvecklas. Samhällsentreprenörer är gränsgångare - de finns ofta i skärningspunkten mellan prvat, offentlig och ideell verksamhet. De samlar människor kring en idé och får saker att hända.
(Sander og Jordan 2011, s.2)
Sosialt entreprenørskap er, som mange kaller det, en hybrid virksomhet som tar opp i seg elementer fra en eller flere av sektorene som vi kjenner fra før, se figur 1.
Figuren viser at det ikke finnes noe ”hull” mellom de klassiske sektorene; markert i rødt (offentlig), blått (kommersiell) og grønt (tredjesektor). Tvert om vil ethvert sosialt entreprenørskapsinitiativ uansett hvor i den lilla stiplede sirkelen det oppstår, samtidig være innenfor minst en av de øvrige sirklene.
Figur 7. Sosialt entreprenørskap i overlappingsfeltet mellom offentlig, frivillig og privat kommersiell sektor. Tilpasset etter Fayolle and Matlay, 2010, s. 81, gjengitt i Gustavsen og Kobro 2012. )
Identifikasjon av hvor sosialt entreprenørskap befinner seg i samfunnsformasjonen, sier imidlertid ikke så mye om hvem de er og hvilken virkning de eventuelt har.
Gustavsen og Kobro (2012) viser videre til at det i en antologi over internasjonal forskning på feltet at det finnes mer enn 30 ulike akademiske definisjoner av begrepet ”social enterprise”, enda litt flere av begrepet ”social entrepreneur” og litt færre bare av begrepet ”social entrepreneurship”. I en artikkel fra 2010,
identifiserer Hoogendoorn, Pennings & Thurik (2010) fire ulike ”skoler” innenfor feltet fra henholdsvis en europeisk og en amerikansk tradisjon. Det er mulig å gjøre et skille mellom sosialentreprenøriske prosesser og sosiale virksomheter.
Sosialentreprenøriske prosesser kan foregå innenfor en organisasjon35. Sosiale virksomheter, oppsummerer den Europeiske kommisjonen de viktigste
karaktertrekkene til i sin innledning til deres ”Social Business Initiative (2011, s. 2):
A social enterprise is an operator in the social economy whose main objective is to have a social impact rather than make a profit for their owners or shareholders. It operates by providing goods and services for the market in an entrepreneurial and innovative fashion and uses its profits primarily to achieve social objectives. It is managed in an open and responsible manner and, in particular, involves employees, consumers and stakeholders affected by its commercial activities.
Dette er virksomheter som har til hensikt å skape en sosial verdi. Deres sosiale formål er å prioritere sosial verdiskaping fremfor økonomisk, og når og hvis verdiskapingen finner sted, blir den brukt videre til fordel for målgruppens eller samfunnets sosiale behov, og ikke distribuert blant ledelsen eller interessepersoner i entreprisen (Mair & Marti 2004). Pamela Hartigan, direktør for Skoll Centre for Social Entrepreneurship ved Oxford University, presiserte under en konferanse i Roskilde 26. januar i 2011, at sosial innovasjon eller nyskaping er noe annet enn velgjørenhet. Sosialt entreprenørskap handler altså både om ideer og hardt arbeid.
Sosialt entreprenørskap kan også forstås som nyskapning nedenfra. KREM insisterer på at dette er et grunnleggende kjennetegn. Nettopp dette,
nedenfraperspektivet, har vært et sentralt element i Hortensia. Under hele utviklingsperioden har vi søkt å identifisere den gode praksis for ivaretakelse av nettopp dette. Den omvendte prosjektpyramide er et uttrykk for den vilje som var til stede i forvaltningen til å nærme seg en materialisering av hva
nedenfraperspektiv i et utviklingsarbeid faktisk bør bety. Vi har erfart og lært at det kanskje nettopp er dette perspektivet som er det mest utfordrende, men også det aller viktigste. Gjentatte laboreringer over dette har ledet oss frem til at det er
35 Dette er nærmere behandlet i Gustavsen og Ueland Kobro 2012.
lurt at utviklingsarbeid hele tiden har fokus på hvilket og hvem sine perspektiver som råder og hvorfor. Forvaltningsspråket for dette er brukermedvirkning.
Sosialentreprenøren snakker om nedenfraperspektivet. Vi har kommet frem til at de tre begrepene: Brukermedvirkning, nedenfra perspektiv og likeverdig
partnerskap kan flyte sammen i begrepet radikal brukermedvirkning. Vi tror det er lurt med radikal brukermedvirkning. I det videre skal vi utdype dette.