Faaliyet Maliyetleri Tabloları
PERFORMANS HEDEFİ 40
Forbruket av matvarer har de senere årene vært økende og det er også et skift i forbruket. Tabell 3.3 viser utviklingen av mat- og drikkevareforbruket i kg/liter per innbygger basert på SSB sin forbrukerundersøkelse fra 1998–2000 til 2006–2008.76
Tabell 3.3
Utvikling i mat- og drikkevareforbruket (i kg/liter per innbygger), 1998–2000 og 2006–2008
Varegrupper 1998–2000 2006–2008 Endring
i prosent
Matvarer. kg 445,7 454,0 1,9
Brød og kornprodukter. kg 77,2 82,8 7,3
Kjøtt. kg 44,5 50,8 14,2
Fisk. kg 17,7 17,7 0,0
Melk, ost og egg. kg 127,2 115,5 –9,2
Oljer og fett. kg 11,7 10,3 –12,0
Frukt. kg 51,7 62,2 20,3
Grønnsaker, poteter. kg 80,9 75,5 –6,7
Sukker, sjokolade etc. kg 28,1 30,1 7,1
Andre matvarer. kg 6,7 9,1 35,8
Kaffe, te og kakao. kg 6,1 6,4 4,9
Melk, ost og egg er den varegruppen vi forbruker mest av, men ser man på utviklingen fra 1998 til 2008 har forbruket innen denne gruppen gått ned med 9,2 prosent. Bare forbruket av oljer og fett har gått mer ned i samme periode
76 SSB (2009). Tabell 04886: Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer per person per år, etter varegruppe. URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken, 06.04.10.
(–12,0 %). Størst prosentvis økning hadde varegruppen alkoholholdige drikkevarer, og i løpet av perioden økte forbruket med 42,3 prosent, noe som tilsvarer 11,9 liter per innbygger. Forbruket av grønnsaker har gått ned med 6,7 prosent i perioden, noe som først og fremst skyldes at forbruket av poteter og potetprodukter har gått ned.
Fruktforbruket økte i samme periode med 20,3 prosent. For kjøtt økte forbruket med 14,2 prosent fra 1998 til 2008. Med unntak av storfekjøtt, var det en økning i forbruket av alle andre kjøttvarianter (fjørfe, svin lam/sau, tørket, hermetikk/be-arbeidet eller annet kjøtt).
Omsetning av økologisk mat
I Soria Moria II-erklæringen fra oktober 2009 slår regjeringen fast som mål at 15 pro-sent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Forbruket av økologisk mat har de senere årene holdt seg relativt stabilt i forhold til total om-setning av matvarer. Tabell 3.4 gir en oversikt over omom-setningstallene for økologiske matvarer i dagligvarehandelen og helsekostbutikker, endring i salget siste året og andel av total omsetning.77
Tabell 3.4
Omsetning av økologiske matvarer (i mill. kroner), endring i prosent samt økologisk andel av total omsetning, 2008 og 2009
2008
(mill. kr) 2009
(mill. kr) Endring
i prosent 2008
i prosent 2009 i prosent
Meieriprodukter 228 240 5 1,8 1,7
Egg 64 76 17 4,7 4,8
Kjøtt 25 26 1 0,3 0,3
Korn/bakervarer 165 163 –1 1,7 1,4
Frukt/bær/nøtter 53 59 11 0,9 0,9
Grønnsaker 164 170 3 2,2 2,1
Middager 7 13 85 0,9 0,5
Barnemat 60 56 –7 14,9 12,9
Desserter, snacks ol 9 12 32 0,2 0,2
Drikkevarer 56 71 27 0,4 0,4
Kaffe og te 31 44 40 1,6 2,1
Matfett/oljer 13 18 35 0,8 1,0
Krydder ol 28 39 38 1,5 1,3
Søte pålegg 5 9 93 0,5 0,8
Diverse annet 0 1 400 0,0 0,1
Totalt 908 995 10 1,2 1,2
Fordi andelen av økologiske varer er lav (1,2 prosent i 2009), vil en relativt liten verdiøkning innenfor en gruppe medføre en relativt stor prosentvis økning.
Sammenligner man totalomsetningen av økologiske varer i 2008 med 2009, ser man
77 SLF (2009). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport-nr: 7/2010.
av tabellen at det har vært en verdiøkning på 10 prosent. Kategoriene diverse annet (herunder fisk) samt søte pålegg har økt mest fra 2008 til 2009. Målt i verdi utgjør imidlertid meieriprodukter, grønnsaker og korn/bakervarer den største andelen.
Disse tre gruppene utgjorde til sammen 58 prosent av den økologiske omsetningen i 2009. Til sammenligning utgjorde de to gruppene 61 prosent av den økologiske omsetningen i 2008.
Kosthold og helse
Målt i energi, spiser vi mer mat i 2009 enn det vi gjorde i 1990. Tabell 3.5 viser at forbruket av animalsk mat har økt med 19 prosent fra 1990 til 2009, mens andelen vegetabilsk mat har økt med 18 prosent i samme periode.78
FOTO:© NORTURA BILDEBANK
78 Sosial- og helsedirektoratet (2010). Utvikling i Norsk kosthold, matforsyningsstatistikk og forbrukerundersøkelser. Sosial- og helsedirektoratet, Oslo.
Tabell 3.5
Forbruk av matvarer (i terajoule), produktgruppers prosentvise endring og andel av det totale matvareforbruket, 1990 og 2009
1990 2006 Endring
Fra 1990 til 2009 har forbruket av animalske produkter økt samtidig som total-forbruket også har økt, og i 2009 utgjorde vegetabilsk mat ca. 64 prosent av matvare-forbruket mens animalsk mat utgjorde 36 prosent.
Utviklingen har ført til at flere og flere sliter med overvekt og fedme, som et resultat av endrede levevaner. Hovedårsaken til overvektsøkningen antas å være endringer i bl.a. mat og mosjon. Fysisk aktivitet, særlig dagliglivets aktiviteter, har sunket, kombinert med et energiinntak (kaloriinntak) som ikke er tilpasset dette.
I en situasjon med redusert aktivitetsnivå og stor tilgang på energitette matvarer, er det lett å utvikle overvekt.79
Regjeringen vedtok i desember 2005 å utarbeide en tverrdepartemental
handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen. Handlingsplanen Oppskrift for et sunnere kosthold er en plan for årene 2007–2011. De to hovedmålene i planen er å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, og å redusere sosiale forskjeller i kosthold. Et av de generelle målene for utvikling i befolkningens kost-hold er økt forbruk av grønnsaker, poteter, frukt og bær. I handlingsplanen ble det gjort rede for flere tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen. Flere av dem går på å øke forbruket av frukt og grønt. Noen er mer indirekte enn andre, men de går i hovedsak ut på:80
Bedre tilgang til korrekt og nødvendig informasjon.
Fremme økt forbruk av frukt og grønt gjennom å stimulere til økt tilgang på råvarer av god kvalitet.
Utrede muligheter for bruk av økonomiske virkemidler.
Innføre en ordning med frukt og grønnsaker til alle elever i grunnskolen.
Fremme sunne kostvaner i arbeidslivet ved å etablere dialog mellom aktører i arbeidslivet og helsemyndigheter.
Styrke forskning på sammenhengen mellom kosthold og helse.
Dagligvarehandelen spiller en sentral rolle når det gjelder befolkningens kosthold og matvalg. I tråd med forbrukernes sunnhetsbølge har dagligvarehandelen og mat-industrien hatt et økende fokus på sunn mat og kosthold. De siste par årene har det vært rekordmange produktlanseringer med lavere mengde tilsatt sukker, salt og uheldig fett. I butikkene har ferskvarer fått økt prioritet og flere av kjedene har satset på flotte frukt- og grøntavdelinger. Fra 27. september 2007 kuttet for
eksempel KIWI prisene tilsvarende momsen på frukt og grønnsaker. Resultatene fra denne kampanjen viste at KIWI-kundene i løpet av tre måneder kjøpte 23 prosent mer frukt og grønnsaker sammenlignet med tilsvarende periode året før, dvs. en økning på over 3 mill. kg. Videre har bl.a. butikkjeden RIMI og ICA supermarked innført 100 prosent sukkerfrie kasser.