Vi har også stilt en rekke mer generelle spørsmål om faglig integrasjon. Vi spurte de vitenskapelig ansatte høsten 2018 om de var enige eller uenige i at den nye faglige strukturen vil føre til at de ansatte vil delta i mer tverrfaglig samarbeid. Figur 10.17 viser at kun 28 prosent er litt eller helt enig i at ny faglig struktur vil føre til at de ansatte vil delta i mer tverrfaglig samarbeid. Dette må sees i sammenheng med at
halvparten av de spurte ikke har deltatt i tverrfaglig undervisning, og halvparten har ikke deltatt i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter det siste året frem til høsten 2018.
Figur 10.17. Svarfordeling for vitenskapelige ansatte for påstander om faglig organise-ring. F18=faglig ansatte i 2018, F19=faglig ansatte i 2019
En fjerdedel har ikke deltatt verken i tverrfaglig undervisning eller tverrfaglige FoU-prosjekter. Det kan tenkes at mange av de ansatte uansett ikke vil delta i tverrfaglig samarbeid, uavhengig av infrastrukturen. Dersom vi kun ser på dem som har deltatt i tverrfaglig samarbeid det siste året, så svarer 22 prosent at de er litt eller helt enige i at ny faglig struktur vil lede til at de ansatte vil delta mer i slikt samarbeid. Det er en liten, men signifikant, økning fra 2018 til 2019 av ansatte som er enige i at det er lagt godt til rette for styrket faglig samarbeid på tvers av studiesteder. Førde og Hau-gesund er mer enige enn Bergen og Sogndal i denne påstanden. Ledere er mer enig i begge disse påstandene enn andre ansatte.
Svært få, 22 prosent, er litt eller helt enig i at HVL satser på den ansattes studie-sted. Ledere er mer enige i dette enn andre ansatte. Bryter vi dette ned på studiested, ser vi at det er svært få på Stord eller i Sogndal som er litt eller helt enige, kun 9 prosent begge steder. Sammenlignet med Bergen (28 prosent) er det mange i Førde som er litt eller helt enige (38 prosent). Selv om ledelsen ved HVL har gjentatt mange ganger at det skal utvikles fem studiesteder, tyder dette på at de ansattes opplevelse av dette varierer betydelig.
Relativt få, 29 prosent, mener at ny faglig struktur vil føre til at de vil delta i mer tverrfaglig samarbeid. Ansatte i Førde og Haugesund er mer enige i dette enn ansatte i Bergen og Sogndal. Ledere er mer enige i dette enn andre ansatte.
10.8 Oppsummering: Økt forskningsproduksjon, men fortsatt rom for forbedring
HVL har mål om å bli universitet. Dette medfører helt konkrete forventninger knyttet til de ansattes faglige kompetanse og antall doktorgradsutdanninger. For å tilby en doktorgradsutdanning må institusjonen også ha forskningssterke fagmiljøer.
Ser man på publiseringsmønstrene, går pilene for HVL tydelig oppover, det samme gjelder også tildelinger fra Forskningsrådet. Ansatte publiserer mer, det er flere som publiserer, og det publiseres ofte med andre. HVL sitter imidlertid fortsatt med en ganske lav andel ekstern finansiering, men også her viser de siste årene en tydelig positiv trend for HVL. Med en anvendt forskningsprofil er HVL annerledes enn de store breddeuniversitetene. Men med mer program- og problemorientert forskning bør også HVL kunne øke sin eksterne FoU-finansiering.
Det er også tegn til at det er nettopp det HVL gjør. Søknadsaktiviteten ved HVL har gått betydelig opp de siste årene, og 2019/2020 har også gitt uttelling for denne aktiviteten i form av 10 nye prosjekter. Konkurransen fra NFR er imidlertid tøff og det er ingen garantier for videre suksess. Gitt sin ‘tett på’ profil, kan HVL også under-søke flere muligheter for finansiering fra regionale aktører og også privat næringsliv.
Dette kan blant annet resultere også i mer næringsrettede prosjekter, eller økt sam-arbeid med offentlig sektor.
En rekke av svarene fra de ansatte tyder på at man ennå ikke har funnet en god balanse mellom praksisorientering og profesjon på den ene siden, og forskning på den andre. Det er her HVL må sette fokuset, for å tydeliggjøre også hvordan økt forsk-ningsfokus kan komme hele organisasjonen til gode, også praksisrettede fagområ-der. Med andre ord – praksis- og profesjonsorientering og forskning bør ikke betrak-tes som konkurrerende og gjensidig utelukkende mål, men heller som to sider av den faglige virksomheten ved HVL – to sider som kan gjensidig styrke hverandre.
Et sentralt mål for HVL er å være «tett på» sine omgivelser. Dette kan operasjonali-seres på ulike måter. Det kan handle om relevans i ordinære utdannings- og forsk-ningsaktiviteter, men det kan også handle om utadrettet virksomhet i form av opp-drags- og bidragsaktivitet.
Hvordan ser HVLs omgivelser ut, og hvordan opplever de ansatte at dette funge-rer i praksis? I dette kapitlet ser vi særlig på hvordan denne målsettingen fungefunge-rer ved HVL, hvilke strategiske virkemidler som benyttes, og hvordan enkeltansatte vur-derer sine egne aktiviteter. Forskningen viser at ekstern samhandling er noe som ofte er individdrevet, da den bygger på personlige nettverk og bekjent-skaper. I ka-pitlet ser vi særlig på hvordan de ansatte ved HVL vurderer sine egne praksiser og muligheter for utadrettede aktiviteter, og HVLs rolle i dette.
Dette kapitlet bygger på data fra dokumenter, spørreskjema, NHOs kompetanse-barometer, DBH-tall, samt en rekke sekundærdata.