I spørreundersøkelsen spurte vi de ansatte om hvordan de selv ser sine samhand-lingsrelasjoner. I 2018 ble de vitenskapelig ansatte spurt om den nye organiseringen påvirket samhandlingen, og tilnærmet alle svarte at den ikke ble påvirket. Den store andelen som svarte verken mer eller mindre, kan skyldes at mange ikke deltar di-rekte i samhandlingsaktiviteter. På spørsmål om deltakelse i klynge- og nettverks-samarbeid, svarte 1 av 10 at denne hadde økt. Her svarte imidlertid ledere at de litt oftere enn andre ansatte deltok i klynge- og nettverksvirksomhet og rådgivning og konsulentarbeid.
Figur 11.6. Svarandeler for vitenskapelige ansatte i 2018 på påstander om ny organi-serings innvirkning på formidling og samhandling.
Svarformuleringen i 2018 ga oss kun svar på om det hadde vært endring siden fusjo-nen og ikke på om de ansatte deltok i slike aktiviteter. I 2019 spurte vi derfor om de ansatte i løpet av det siste året hadde deltatt i slik samhandling, og hadde en annen svarskala. Bortsett fra i formidling av forskning utenom vitenskapelige publiseringer er det få som deltar i samhandling ofte eller svært ofte. Ansatte i Bergen deltar mer i formidling av forskning enn ansatte i Haugesund. Ledere deltar mindre i formidling av forskning enn andre ansatte, men ledere deltar mer i klynge- og nettverksvirk-somhet. Vi ser også at ansatte med doktorgrad er mer involvert i alle disse formene for samhandling enn andre ansatte.
Figur 11.7. Svarandeler for vitenskapelige ansatte i 2019 på påstander om ny organi-serings innvirkning på formidling og samhandling.
For hver av disse aktivitetene er det også forskjeller mellom fakultetene. Når det gjel-der formidling av forskning utenom vitenskapelige publikasjoner, er det lavest andel ved FLKI som svarer svært sjelden eller aldri, og nesten halvparten sier at de gjør dette ofte eller svært ofte. Ved FØS er det færre som sier at de driver med dette ofte eller svært ofte, og hele 41 prosent som sier at de driver med slik formidling svært sjelden eller aldri. Også når det gjelder klynge- og nettverkssamarbeid, er det om-trent 25 prosent ved FLKI som sier at de ofte eller svært ofte driver med dette, og 28 prosent ved FIN, mens tallene er lavere ved FHS (18 prosent) og FØS (20 prosent).
Det er imidlertid mange som hevder at de aldri deltar i klynge- og nettverksvirksom-het. 67 prosent fra FØS svarer at de gjør dette svært sjelden eller aldri, 57 prosent ved FHS, 44 prosent ved FLKI og 39 prosent ved FIN. Det synes å være betydelige fagforskjeller her, noe vi kjenner igjen fra andre studier av forskningssamarbeid med eksterne aktører (Borlaug et al., 2016). Når det gjelder konsulentarbeid og rådgiving, er forskjellene mellom fakultetene små, og det er mellom 13 og 19 prosent som sva-rer ofte eller svært ofte.
Det var svært få ved HVL som svarte at de hadde vært involvert i kommersialise-ringsaktiviteter. Ved FIN har 9 prosent svart at de ofte eller svært ofte har drevet med dette. Her er det imidlertid viktig å understreke at kommersialisering av forsk-ning er en marginal aktivitet ved de fleste norske UoH-institusjoner. En spørreunder-søkelse til alle vitenskapelig ansatte ved norske lærersteder viste at rundt 3 prosent har deltatt i kommersialisering av forskning (Thune, Aamodt, & Gulbrandsen, 2014).
Gitt HVLs tyngde innen utdanningsrelaterte samarbeidsaktiviteter og at samarbeid med bedrifter om forskningsprosjekter er langt mer utbredt, virker det mer relevant å bygge opp under disse aktivitetene enn kommersialisering av forskning.
De vitenskapelig ansatte ble i 2018 spurt om i hvilken grad ny administrativ or-ganisering fører til at den ansatte har eller får bedre muligheter for samarbeid med a) offentlige institusjoner (ikke UH-sektoren) og b) private aktører. Bakgrunnen for spørsmålet var å undersøke hvorvidt ny administrativ struktur, og måten arbeids-oppgavene var delt i administrasjonen, gjorde det enklere å drive med ekstern
samhandling. I 2018 (og også i 2019) ble det framhevet at det var mer byråkrati knyttet til eksternt samarbeid. Vi vet imidlertid ikke hvilke konsekvenser dette har hatt.
Vi spurte om hvordan den administrative organiseringen påvirket fire overord-nede kategorier: forskning, innovasjon og nyskaping, praksisplasser og undervis-ning, og skilte mellom offentlige og private virksomheter. Generelt virker det som om den i liten grad har medført bedre muligheter for samarbeid med offentlige aktø-rer. Når det gjelder samarbeid med private aktører, er svarmønstrene også ganske konsistente på tvers av ulike dimensjoner, og generelt er svaret at ny administrativ organisering i liten grad har bidratt til bedre samarbeidsmuligheter. Svar som påpe-ker at ny organisering i liten grad har hatt betydning for samarbeid, betyr imidlertid ikke at samarbeidsrelasjonene i seg selv har blitt verre, men heller at fusjonsgevins-tene i liten grad nå er synlige for de ansatte i form av bedre administrativ støtte til samarbeid med omverdenen. Her kan man også huske på svarene fra spørsmålet knyttet til internt og eksternt byråkrati (4.1). Om lag 3 av 10 ansatte var helt enige i at det er mer byråkrati knyttet til samarbeid med eksterne partnere, og omtrent halvparten er litt eller helt enig.
I enkelte av de åpne svarene påpekes det at det er uklart hvordan en ny admini-strativ organisering skulle påvirke de ansattes samarbeidsrelasjoner, noe som også kan forklare noen av svarmønstrene og at spørsmålet kan ha blitt forstått noe ulikt.
Av den grunn presenterer vi disse funnene kun i overordnet form, da det er noe usik-kert hvordan spørsmålet har blitt tolket. Flere framhever i de åpne svarene at rela-sjonene deres enten er individuelle nettverk eller de er veletablerte og institusjona-liserte (f.eks. praksisplasser), og at de formelle endringene i organisasjonen i liten grad har påvirket dette.
«Som faglig ansatt har jeg alltid samarbeidet tett med både offentlig og privat sek-tor – knyttet til forskning og undervisning. Jeg har egne relasjoner, og (enhet) har nettverk. (faglig ansatt)
På mange måter er kommenterer som at en ikke ser relasjonen mellom administra-sjon og eksternt samarbeid et funn i seg selv. Det tyder på at administrativ støtte til samhandling kanskje har vært mindre synlig og relevant i de ansattes samhandlings-praksis.