Kızılötesi Enerji

Meningsledelse er et fenomen som i liten grad er belyst innen kommunale helse- og omsorgstjenester, og denne studien er derfor et bidrag som kan medvirke til en debatt på forskningsfeltet om meningsledelse og meningsskaping i kommunale helse- og omsorgstjenester. Fenomenet er viktig å studere fordi kommunale helse- og omsorgs-tjenester står ovenfor store endringer i nær fremtid, endringer det er helt nødvendig å lykkes med for å kunne fortsette å levere nødvendige og trygge helsetjenester til kommunens innbyggere. Jacobsen påpeker at generelt grunnlag kan det antas at så mange som 70 prosent av alle endringsforsøk mislykkes (Jacobsen 2018, s. 16). For å lykkes med endring er det derfor viktig å forstå hvordan medarbeidere opplever å bli utsatt for ulike endringsinitiativer, og hvordan de ulike aktivitetene ledere iverksetter i en endringsprosess kan bidra til å skape mening for dem endringen berører. Ledelse handler om å prestere gjennom andre, og da er ledere helt avhengig av å få med seg sine medarbeidere og skape oppslutning om endringsprosessen. Dette kan oppnås gjennom meningsskaping som igjen bidrar til å skape tilslutning til det rådende

narrativet i organisasjonen. Norsk arbeidsliv med flat struktur og liten maktavstand, har liten aksept for ulikheter og maktutøvelse fra en sentral elite, og meningsskaping og meningsledelse kan dermed være en mer egnet måte å få til organisasjonsendringer på, enn mer lederstyrte og mer diktatoriske endringsprosesser (Jacobsen 2018, s. 218).

Masteroppgavens oppbygging

Dagens utfordringsbilde i kommunehelsetjenesten i Norge presenteres innledningsvis i denne masteroppgaven og viser hvorfor oppgavens problemstilling er aktuell. Deretter presenteres casen Virtuell avdeling i Kommune A og Kommune B, som er grunnlaget for studien. I teorikapittelet som er kapittel 2, redegjør jeg for teoretiske perspektiver, samt sentrale begreper som anvendes i analysen og til å forklare empiriske funn i studien. I kapittel 3 presenteres valg av metode og forskningsdesign, og i kapittel 4 fremstilles analysen og studiens resultater. I kapittel 5 drøftes forskningsspørsmålene opp mot

___

21

empiri og teori, før jeg i kapittel 6 besvarer studiens problemstilling med forslag til videre forskning.

___

22

2 Teoretiske perspektiver Innledning

Mange forsøker å endre organisasjoner til det bedre, men det betyr ikke at de dermed alltid lykkes (Jacobsen 2018, s. 16). I en verdensomspennende undersøkelse av mer enn 3000 ledere svarte mer enn en tredjedel av dem at iverksatte endringstiltak ikke hadde gitt den ønskede effekten (Burnes 2011, Meany & Pung, 2008, Wittington & Pettigrew 1999, i Jacobsen 2018, s. 16). For å gjøre organisasjoner i stand til å mestre nye

utfordringer i en verden i stadig utvikling, er det viktig å vite hvordan ledere kan organisere endringsprosesser og innføring av nye løsninger slik at det oppleves meningsfullt for medarbeidere å slutte opp om endringstiltakene. I dette kapitlet presenteres oppgavens teoretiske perspektiver som grunnlag for å belyse oppgavens problemstilling: Betydningen av ledelse og meningsskaping i ny organisering i

kommunale helse- og omsorgstjenester. De teoretiske perspektivene skal bidra til å forklare og forstå de empiriske dataene som er fremkommet gjennom arbeidet med oppgavens to forskningsspørsmål: 1) Hvilke aktiviteter skaper forståelse for ny organisering? og 2) Hvordan påvirket endringsprosessen opplevelsen av mening?

Organisering gjennom meningsskaping består av meningsskapingsprosesser i grupper og felleskap, samt meningsledelse gjennom innramming av meningsskaping. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i Tor Hernes (2016) rammeverk for meningsskaping, som delvis bygger på Weick (1995). Hernes hevder at meningsskaping er forankret i handling og ikke kun er begrenset til tankeprosesser. Meningsledelse handler om hvordan mening kan skapes gjennom handling, og hvordan meningsskapingen rammes inn gjennom ledelse og organisering (Hernes 2016, kap. 4). Oppgaven tar til orde for at formidling av mening er en sentral del av det å lede ny organisering.

Meningsskaping

Meningsskaping er noe som til enhver tid pågår blant mennesker. Gjennom

rammeverket for meningsskaping viser Hernes hva meningsskaping som prosess består av. En av meningsskapingens hovedideer er ifølge Hernes at forståelse skapes gjennom handlinger, og at forståelsen ikke er begrenset til tankeprosesser (Hernes 2016, s. 219).

___

23

Med handling menes her enhver form for aktivitet, inkludert kommunikasjon.

Handlinger er en forutsetning for individuell forståelse, men bidrar ikke til meningsskaping med mindre de inngår i samhandling med andre. Det betyr at

meningsskaping forutsetter interaksjon med en eller flere aktører (Hernes 2016, s. 49).

Kollektiv meningsskaping skjer gjennom samarbeid med andre om noe som gir mening for de involverte. Et premiss for Hernes’ modell er at handlinger utføres på bakgrunn av et større bilde av hva hele prosessen dreier seg om (narrativet), som igjen er driver av den kollektive meningsskapingen. Dette poenget fremhever også Jacobsen som skriver om «change readiness»: å skape en felles oppfatning av endringen i organisasjonen, og utvikle en god begrunnelse for endringen, hvorfor den er nødvendig og hvordan den vil føre til en forbedring for alle. Slike oppfatninger om at endring er nødvendig er altså ikke alltid til stede i en organisasjon, og må derfor skapes (Jacobsen 2018, s. 183).