• Sonuç bulunamadı

VERGİ .................................................................................................................................. 14-16

5.2.1 Reguleringen av RÅK-varer

Selv om norsk jordbruksproduksjon generelt er sterkt beskyttet mot utenlandsk import gjennom høye tollsatser, er bildet mer nyansert for en del bearbeidede jord-bruksprodukter. Dette gjelder de såkalte RÅK-varene som er underlagt et eget handelsregime bl.a. gjennom avtaler med EU. Prinsippet bak ordningen er at man skal ha «like konkurransevilkår» i en «frikonkurranse» på disse produktene ved å jevne ut forskjellen i råvarekostnad mellom Norge og EU. Tollbeskyttelsen for RÅK-varer skal i prinsippet dekke den faktiske prisforskjellen mellom norsk og internasjonalt nivå med hensyn på («norske») jordbruksråvarer og det tilsvarende skjer i EU. Industrielementet skal således ikke være tollbeskyttet. Ordningen ble omlagt og mindre dynamisk ved at WTO-avtalens Uruguayrunde fra og med 04.10.95 satte en stopper for kontinuerlig utjevning i råvareprisforskjeller ved å regulere en variabel importavgift. Satsene på råvarene som nyttes for å beregne tollen på RÅK-varene ble i utgangspunktet fastsatt av Statens Kornforretning.

Råvaresatsene ble beregnet på grunnlag av prisdifferansene mellom de aktuelle rå-varene i Norge og på verdensmarkedet i 1994. Disse satsene ble som et resultat av den reforhandlete Protokoll 2-avtale justert noe ned i 1996.

Norge gjennomførte imidlertid forhandlingene om Protokoll 3 med EU-kommi-sjonen i 1999, der en kom fram til en løsningsskisse: generelt 3 prosent kutt i alle tollsatsene for RÅK-varer samt en utvidelse av vareomfanget til bl.a. margarin m/smørfett og syltetøy. Dette ble det ikke noe av fordi enkelte av EUs medlems-land og da særlig Sverige, ikke var fornøyd med innrømmelsene Norge måtte gjøre i forhold til nedskjæring i tollsatsene. Svenskene mente at det lå industritoll-beskyttelse inne i de norske tollsatsene som måtte fjernes. Senere (sommeren 2000) sa EU kommisjonen at de ikke ønsket en omfattende forhandling rundt protokoll 3 men ville begrense det til en tollreduksjon på noen enkeltvarer og tillegg av noen varer (margariner med smørfett og syltetøy). Norge la fram et svar på dette i desember 2000 der man tilbød reduksjon i tollsatsene på enkeltvarer som gitt overfor, men med i hovedsak lavere satser. I tillegg forlangte Norge toll-reduksjon inn til EU på noen andre ferdigvarer: barnemat, supper og peanøtter.

For øvrig mener svenskene at Norge må avvikle prisnedskrivingsordningen. Dette er hvor forhandlingene står per dags dato (mars 2001).

I vedlegg 5 ligger det to tabeller som viser hvor mye RÅK-varer som henholds-vis importeres og eksporteres av produkter fra de ulike bransjene innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Dette er forsøkt illustrert i Figur 5.3 og Figur 5.4.

Boks 5-14 Definisjon av RÅK

En RÅK-vare kan defineres som en vare der det gis eller kan gis, råvarepriskompensasjon i form av prisnedskriving, eksportstøtte eller toll på konkurrerende import. I praksis vil det si en del bearbeidede landbruksvarer som er større grad utsatt for internasjonal konkurranse på hjemmemarkedet enn hva som er tilfellet for andre landbruksvarer.

*1994 tallene er usikre grunnet omlegging av tolltariffen

**2000 tallene er foreløpige

Figur 5.3 Import av RÅK-varer for hver enkelt bransje

*1994 tallene er usikre grunnet omlegging av tolltariffen

**2000 tallene er foreløpige

Figur 5.4 Eksport av RÅK-varer for hver enkelt bransje

Bransjene kjøttvarer, fiskevarer, dyrefôr og tobakk produserer ikke varer som går inn under RÅK-ordningen. De er likevel ikke uberørt dersom de produserer innsatsfaktorer som det kompenseres for, når de går inn i spesielle ferdig

0

83

enkelte RÅK-varer (for eksempel meieriene). Dataene som presenteres for 1994 er svært usikre pga. omlegginger i tolltariffen. Importen er i hele perioden (1994) 1995–2000 3–4 ganger større enn eksporten. Fordelingen av import og eksport av RÅK produktene på mer detaljerte varegrupper ligger som vedlegg 6.

5.2.2 Import av RÅK-varer

Importen av RÅK-varer har økt jevnt de siste årene fra 2,6 milliarder kroner i 1995 til 3,6 milliarder kroner i 2000. Importen av RÅK-produkter utgjorde, relativt sett, i samme periode rundt 25 prosent av importen av produkter fra nærings- og nytelsesmiddelindustrien.

Det er bransjen «sjokolade og sukkervarer» som har hatt størst RÅK-import fram til 1999, deretter har «andre næringsmidler» vært større målt i verdi av importen med import for 1,087 milliarder kroner. Deretter fulgte sjokolade-bransjen, (1,035 mrd. kroner), bakervarer (925 millioner kroner) og kornvarer (336 millioner kroner). Alle varene innenfor bakervarebransjen er RÅK-varer. For

«andre næringsmidler» utgjør denne 78 prosent, sjokolade og sukkervarer 63 prosent og kornvarer 41 prosent, i år 2000.

Importen (i absolutt verdi) øker spesielt for pastavarer og alle typer bakervarer inkludert deiger og melmixer. For sjokolade og sukkervarer har importen vært høy i hele perioden. Dette er alle produkter som også produseres i hjemmemarkedet.

5.2.3 Eksport av RÅK-varer

Eksporten av RÅK varer økte i perioden 1995–98 fra 870 til 954 millioner kroner.

Deretter falt eksporten til 890 millioner i 1999 og til 815 millioner i år 2000.

Nedgangen kan i stor grad tilskrives fall i eksport av bakervarer, sjokolade og sukkervarer og «andre næringsmidler» Relativt sett har eksporten av RÅK-varer i samme periode utgjort mellom ca. 3,3 og 5,3 prosent av total eksport fra nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Trekker en ut fiskeindustrien, svingte RÅK-eksportens andel av eksporten mellom 23 prosent og 29 prosent.

I absolutte tall er det bransjene sjokolade og sukkervarer (355 millioner kroner),

«andre næringsmidler» (158 millioner kroner), bakervarer (156 millioner kroner) og meierivarer (66 millioner kroner) som dominerer eksporten av RÅK-produkter.

Relativt er det i bakerbransjen (100 prosent), sjokolade og sukkervarer (98 prosent),

«andre næringsmidler» (90 prosent) og potetindustrien (59 prosent) hvor RÅK-produksjonen utgjør den største andelen av bransjenes respektive totale eksport.

Eksporten (i absolutte verditall) har stagnert eller blitt redusert ganske mye for en del varegrupper, men andre grupper har økt eksporten. Varegruppen potet-produkter viser en klar nedadgående trend fra 1995 fram til og med 1998/99 er.

Iskrem, som tilhører bransjen meierivarer, har tatt seg opp igjen i år 2000 (42 millioner) etter jevnt fall fra 1994 (72 millioner) til 1998 (25 millioner). På pluss siden finner en supper, som har hatt en noe ujevn, men voksende eksport og en stagnasjon de siste årene. Øl har hatt en eksportvekst etter fallet fra 1994 til 1995.

Sjokolade har hatt en økning, om noe ujevn over tid og en liten nedgang det siste året.

5.3 Konkurransesituasjonen for norsk nærings- og