9814. Temizlik İşleri Müdürlüğü

http://www.ntnu.no/engas/labs/mfl.htm Opplysninger gitt av Ole Jørgen Nydal og Morten Grønlie NTNU, februar og juni 2006.

Fagfelt

Rørledninger med flerfasetransport av gass-olje-vann fra reservoar til prosessanlegg.

Laboratoriet benyttes for grunnleggende studier av flerfasestrøm i rør, og er komplementært til de industrielle laboratoriene ved SINTEF og IFE. Forsøksarbeidet utføres sammen med en virksomhet på numerisk modellering av flerfasestrøm, med vekt på dynamiske effekter (ustabil strøm).

Laboratoriet består av infrastruktur for sirkulering av luft, vann og olje gjennom flere testseksjoner (1.5, 3, 6 cm I.D., 17 m lang, 7 m høy). Rørvinkler kan endres mellom -15 og +15 grader, og vertikalt.

Laboratoriet har vært lite benyttet i direkte oppdragsvirksomhet, men finansieres i hovedsak gjennom dr.gradsstipendiater betalt av oljeselskaper (se nedenfor).

Eierskap og styring

Laboratoriet eies i helhet av NTNU og inngår som en del av flere laboratorier ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, institutt for energi og prosessteknikk.

Laboratoriets leder styrer virksomheten.

Historikk og fremtidsplaner

Opprettelsen av laboratoriet ble initiert av NTNU og oljeindustrien, og ferdigstilt i 2000.

Byggekostnadene anslås til ca 2 – 3 mill kr, og ble finansiert i fellesskap mellom Statoil, Norsk Hydro, Scandpower, Norges forskningsråd og NTNU.

Laboratoriet planlegges benyttet videre i retning av flerfasestrøm med partikler, der partiklene representerer gasshydrater (is lignende krystaller dannet av gass og vann blandinger ved høyt trykk). Arbeidet vil være komplementært til gasshydratforskning ved SINTEF. Ved NTNU vil vi benytte modellpartikler. En eksternt finansiert professor II-stilling ved instituttet er etablert på området gasshydrater. Det vil søkes om eksterne midler for stipendiatstillinger og NFR for eksperimentalkostnader.

Laboratoriet kan med fordel også benyttes for studier av regulering og kontroll av

flerfasestrøm i rørledninger (samarbeid med teknisk kybernetikk og kjemisk prosessteknikk)

Brukere

Laboratoriet benyttes først og fremst til grunnleggende forskning av NTNU-ansatte og til undervisning på master og dr.gradsnivå. Noen post.docs arbeider også ved laboratoriet, samt at laboratoriets Marie Curie status gjør at det er vertskap for innreisende studenter. Det har de siste 6–7 år vært anslagsvis 30 besøkende studenter ved laboratoriet. Utnyttelsesgraden har variert noe, men de senere årene har etterspørselen vært stor og man har måttet utvide kapasiteten for å møte etterspørselen.

Eksterne brukere har adgang til fasiliteten, men man har ikke vært pågående med å selge oppdrag/tjenester i markedet selv om det fra NTNUs side har vært ønskelig. Mulige oppdrag ville vært FoU, kompetanseutvikling og kursvirksomhet. Laboratoriet har imidlertid begrenset kapasitet og denne er forbeholdt studenter og kompetanse-/kapasitetsoppbygging. Det er mer naturlig/ut fra konkurransehensyn at forskningsinstitutter som SINTEF og IFE tar seg av eksterne kunder.

Man vurderer det slik at det er tilstrekkelig med fagmiljøer til å utnytte laboratoriet.

Driftskostnader

Laboratoriets totale driftskostnader er vanskelig å fastslå i og med at sentrale kostnader ved NTNU ikke fordeles på hvert del-laboratorium.

Driftskostnadene består av direkte kostnader (materiell, instrumentering, utstyr etc), infrastruktur (strøm, vedlikehold etc.) og personell (verkstedpersonell, ledelse).

Driftskostnadene dekkes av eksternfinansierte prosjekter (typisk PhD stipendiater), og alt kjøp av ekstra utstyr må dekkes av eksterne midler.

Infrastruktur og personellkostnader dekkes av NTNU, men bokføres ikke direkte for hvert del-laboratorium. Ved flerfaselaboratoriet påløper det ca. ett mannår verkstedpersonell i året, og NTNU lønner en verksmester 80 % og en 40 %. Det er en gruppe på omkring 20

mennesker som er mer eller mindre knyttet til laboratoriet.

Lønn til vitenskapelig personale inkluderes ikke i driftsutgiftene. Vitenskapelig personell deler sin tid mellom laboratoriet og annen aktivitet ved universitetet. Det har vært om lag 17 forskere og 50 hovedfags- og gjestestudenter knyttet til laboratoriet de siste 5 år, samt 5–6 dr.grads-stipendiater.

Finansiering

Laboratoriet finansieres gjennom tre kanaler:

Stipendiater: Laboratoriet initierer stipendiater finansiert av flere oljeselskaper (Statoil, BP, Total, Shell, Chevron, ENI, Scandpower etc). I tillegg til at stipendiatene får dekket lønn ved gjennomføringen av dr.gradsprosjektene ved laboratoriet, benyttes deres driftsmidler til driften av laboratoriet, dvs noen utgifter til drift, vedlikehold, analyseutstyr med mer finansieres av oljeselskapene. Hvis det i tillegg trengs mye ekstrautstyr kan man søke NFR om bevilgninger, er gjort gjennom Petromax-programmet.

Samlet finansiering fra de involverte oljeselskapene er på 3–4 mill årlig.

Grunnlagsutgifter finansiert over NTNUs ordinære budsjett. Dette gjelder ordinære

driftsutgifter som strøm, vann, husleie etc, samt bruk av NTNUs verksteder. NTNU lønner en teknikker ved laboratoriet. I tillegg kommer lønn fra NTNU til ansatte som forsker og

underviser ved laboratoriet. Disse kostnadene lar seg ikke spesifisere separat.

En rammeavtale med Statoil for driftskostnader på kr 200 000 årlig.

Laboratoriet har tidligere hatt finansiering gjennom Norges forskningsråd. Det søkes nå på nytt om finansiering. Hvis søknaden går gjennom, vil den anslagsvis finansiere 20 – 30 prosent av driftskostnadene.

Vurdering av betingelsene for drift og vedlikehold

Mye av arbeidet ved laboratoriet må utføres av stipendiater. På avansert laboratoriearbeid (automasjon, programmering, datakommunikasjon etc) er det vanskelig å opprettholde god kompetanse på fast personell ved laboratoriet.

Virksomheten ved laboratoriet blir i stor grad styrt av tilgangen på økonomiske ressurser og stipendiater. Man har ikke tilstrekkelige universitets-interne midler til å drive laboratoriet, noe som innebærer at driften er helt avhengig av ekstern finansiering fra industrien. Dette

innebærer i sin tur at man har mindre mulighet til å engasjere seg i forskning på områder der det ikke allerede finnes industrivirksomhet.

Kommentarer fra enheten

De største utfordringene enhetene står overfor per i dag er knyttet til rekrutteringssituasjonen.

Man mangler kompetanse, og det er ikke lett å ansette folk på universitetet innenfor teknologiinstrumentering. En post.doc- stipendiat er nå ferdig med stipendperioden, men prosjektet er ikke ferdig og man har ikke intern kompetanse til å fullføre det. Mye av arbeidet utføres av stipendiater, noe som gjør det vanskelig å opprettholde god kompetanse på fast personell ved laboratoriet. For å drive laboratoriet er man avhengig av eksterne midler og dette innebærer at man har mindre mulighet til å engasjere seg i forskning på områder det ikke allerede finnes industrivirksomhet.

For å møte utfordringene må man finne en balansesituasjon mellom grunnleggende forskning og oppdrag. Når man har blitt enige med et selskap om innhold i et forskingsprosjekt og går til NFR for å søke om tilleggsbevilgninger, oppleves det som frustrerende å få avslag med den begrunnelse at ekstern evaluering setter foten ned for prosjekt som annen ekstern instans (samarbeidende bedrift) har funnet faglig interessant. Når det gjelder FoU-prosjekter er dette et paradoks da ulike eksterne industriaktører alltid vil vurdere egnethet forskjellig. NFR bør ikke sette seg over den faglige evalueringen til de eksterne samarbeidspartnerne.

3.9.2 SINTEF Flerfase Flow Assurance Laboratorium, Tiller (Trondheim)