Utdannings- og forskningsdepartementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av Sokrates-programmet i Norge. Departementet er gjennom avtalen med EU pålagt å oppnevne og bidra med finansieringen av et nasjonalt kontor som skal ha det praktiske ansvaret for gjennomføringen av programmet. Departementet har som det er redegjort for ovenfor inngått en avtale med SIU om driften av nasjonalkontoret. Sokrates-programmet er bare et av flere internasjonale programmer som SIU har ansvaret for. Dette innebærer at flere av dem som er involvert i de ulike delene av Sokrates-programmet også har andre
arbeidsoppgaver. Dette gir en del administrative stordriftsfordeler, blant annet i forhold til
it-drift og økonomistyring. Kontoret har blant annet utviklet integrerte edb systemer for administrasjon og web-publisering.
SIU har ansvaret for tre ulike former for internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid:
program, stipendordninger. Av disse utgjør programmene den største biten, og SIU er i dag det største internasjonale programkontoret i Norge. Programmene som forvaltes er basert på avtaler mellom Universitets- og høyskolerådet og de ulike oppdragsgiverne. Mens Sokrates-programmet omfatter hele utdanningssektoren, fra barnehage til voksenopplæring, retter de andre programmene seg utelukkende mot høyere utdanning. Det gis støtte til samarbeid med institusjoner i Norden, Europa, Øst- Europa, Afrika sør for Sahara, Sørøst-Asia, Mellom-Amerika og de palestinske områdene.
Ifølge SIUs strategiplan (2002-2006) er ambisjonen at SIU skal være norske
utdanningsinstitusjoners fremste partner i utviklingen av internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. Senteret tar sikte på å bli et sentralt informasjonssenter i Norge for internasjonalisering av utdanning og forskning.
2.2 Utvalgene
Det er lagt stor vekt på å involvere ulike aktører fra arbeidsliv og utdanningssektoren.
Departementet har derfor etablert et Nasjonalt utvalg for Sokrates og Leonardo som er et rådgivende organ for departementet som består av 19 representanter fra ulike organisasjoner. I tillegg har flere departementer, deriblant Utdannings- og forskningsdepartementet,
observasjonsstatus. Utvalget har som hovedoppgave å overvåke den norske deltagelsen i andre fase av de to EU-programmene og vurdere tiltak som kan bidra til å optimalisere
utbyttet for Norge. Det skal også komme med synspunkter på retningslinjene for vurdering av prosjektsøknader og på oppfordring gi råd til departementet og nasjonalkontorene for
henholdsvis Sokrates og Leonardo i spesielle saker. Utvalget er oppnevnt av UFD for første halvdel av programperioden 2000-2003. Ledervervet går på omgang mellom LO, NHO og Universitets- og høgskolerådet med en funksjonstid på ett år hver. Programkontorene er sekretariat for utvalget. Leonardo-kontoret har hatt hovedansvaret i første del av
programperioden.
I midtveisevalueringen av fase 2 av Sokrates-programmet, som er gjennomført parallelt med den foreliggende evalueringen av driften av nasjonalkontoret, legger vi vekt på at det er en tendens til at politikken for internasjonalt utdanningssamarbeid ikke er en integrert del av den øvrige utdanningspolitikken. Internasjonalisering betraktes ofte som et mål i seg selv og ikke som et middel til å realisere andre utdanningspolitiske målsetninger. Dette er særlig
fremtredene i forhold grunn- og videregående utdanning og er en utfordring både for
departementet og SIU. For øvrig må det presiseres at det var sammenfallende erfaringer når det gjaldt begge programmene. Også vedrørende Leonardo da Vinci-programmet fremhevet informantene at det politiske og administrative ansvaret for internasjonale aktiviteter som drives i regi av programmet, er for fragmentert som følge av at ansvaret var delt mellom ulike avdelinger i departementet. En annen viktig årsak var at ønsket om å integrere
programaktivitetene i den nasjonale politikken ble hemmet av at rammene for
programvirksomheten langt på veg var gitt fra den europeiske kommisjonens side. En tredje viktig årsak som også ble fremhevet var at de nasjonale utvalgene primært hadde en
rådgivende funksjon, og lett havnet på siden, ettersom den reelle politiske styringen finner sted mellom departementet og nasjonalkontorene. Men den løse koplingen mellom
programaktivitetene og programmene kan likevel illustreres ved måten utvalgene fungerte på.
Til tross for at medlemmene representerte sentrale målgrupper for programmet spilte de en marginal rolle med liten vekt på politikkutvikling og utarbeidelse av tiltak som ble regnet som å være nødvendig for en konstruktiv utvikling av programaktivitetene nasjonalt. Ifølge
informantene var deres dialog med departementet snarere preget av informasjonsutveksling, samt å bidra til å legitimere status quo i den nasjonale styringsstrukturen. Riktignok ble det fremhevet at sekretariatet hadde gjort sitt for å stimulere til aktuelle diskusjoner og innspill om programvirksomheten, blant annet ved å formulere diskusjonstema og spørsmål og ved å gi medlemmene anledning til å besøke noen av brukermiljøene. I seg selv førte dette til interessante diskusjoner, men ble ”et spark i løse luften” i forhold til å endre de sentrale politiske strategiene for den nasjonale driften av programmene. Departementet har heller ikke vært fornøyd med hvordan det Nasjonale utvalget har fungert, og har foreslått å erstatte det med et kontaktforum i forbindelse med at funksjonstiden utløper sommeren 2003. Ifølge beregninger gjort av SIU på vår forespørsel koster det årlig ca. 330.000 NOK å arrangere møter for Comenius, Grundtvig og Erasmus- utvalgene samt for å stille med SIUs
representanter til møtene i Nasjonalt utvalg. Dette er en påminnelse om de betydelige administrative og økonomiske ressurser som går med til å drive denne type virksomhet. Det virker derfor som en fornuftig strategi at den nasjonale styringsstrukturen rasjonaliseres og vitaliseres. Det nye kontaktforumet kan eksempelvis spille en sentral rolle i utformingen av en strategi for å integrere internasjonalt samarbeid om utdanning i den øvrige
utdanningspolitikken.
Ifølge våre informanter fungerer (under) programutvalgene bra, men på forskjellige måter.
Mens Erasmus og Gruntvig-utvalget har vært relativt politisk orientert, har Comenius-utvalget hatt en viktig praktisk funksjon.