Sonuçların$Değerlendirilmesi$

Resultatene til gruppa inneholdt en del interessante funn. Deltagernes kroppsmasseindeks var i gjennomsnitt 28,6 kg/m², noe som i følge Norsk Elektronisk Legemiddelhåndbok tilsvarer overvekt [13]. Fra en kohortstudie gjort i tidsrommet 1990 til 2001 fant man at gjennomsnittlig KMI på norske menn i 2001 var 25,4 kg/m² [14].

Kroppsmasseindeksen i deltagergruppa var altså markant høyere enn hos den generelle befolkningen. Ved en studie av 26 mannlige eliteutøvere henholdsvis innen olympiske løft og power lifting gjort i USA i 1989 fant man at deres KMI var på 30,0 ± 2,2 [15]. I medisinske miljøer er det bred enighet om at kroppsmasseindeks er et mål med begrensninger for å vurdere overvekt dersom man har høy andel muskelmasse i kroppssammensetningen.

Det ble fastsatt én kostanbefaling fra Olympiatoppen for karbohydrat, protein og fett, hvorpå disse var 5-6 gram•kg^-1•dag^-1, 1,4-1,8 gram•kg^-1•dag^-1 og 25-35 E-%, henholdsvis.

Dette ble gjort for å unngå videre segmentering av det allerede lave deltakerantallet. Det var også naturlig å velge akkurat disse anbefalingene da de passet best med den gjennomsnittlige treningsmengden til gruppa (tabell 2).

Ser man på anbefalingene for karbohydrat, fikk samtlige deltakere i seg for lite karbohydrat, med unntak av kandidat 12. Gjennomsnittet på 2,7 g•kg^-1•dag^-1 utgjorde kun 54

% av nedre grense for anbefalingen, og samtidig ser man at samlet inntak av protein lå 133 % over øvre anbefalt inntak. Tar man i betraktning at det i gjennomsnitt ble rapportert om stabil vekt (0,0 ± 4,6 kg) i løpet av de siste tre månedene, er det sannsynlig at deltagerne dekket kroppens totale energibehov gjennom inntak av de andre energigivende næringsstoffene.

Siden totalt fettinntak i gjennomsnitt lå innenfor anbefalingene, er det naturlig å anta at deltagerne dekket underskudd av karbohydrat med høyt inntak av protein. Kortsiktige studier har vist at høyt inntak av protein ved kortvarig kaloriunderskudd reduserer tap av muskulatur sammenlignet med lavt inntak av protein under ellers like betingelser [16]. Det kan være at majoriteten av deltagergruppa fulgte dette prinsippet, men dette er ikke mulig å verifisere da det ikke var utarbeidet spørsmål i spørreskjemaet for å avdekke temaet.

Studien som ble utført hadde en del potensielle svakheter. For det første var deltagerne selvrekruttert, det vil si at de ønsket å være med av egen interesse uten noen form for randomisering eller ekskludering utenom nevnte inklusjonskriterier. Dette må anses som en utvelgelses-bias og en vet derfor ikke med sikkerhet om dette er en representativ gruppe for

ikke mulig å inkludere et større antall. Gruppen var dessuten homogen med hensyn til kjønn og treningsmengde, noe som regnes for å være som en fordel i forhold til fortolkning av resultater med så få deltagere.

Metoden for innhenting av informasjon om kosthold og kosttilskudd hadde også visse svakheter. 24-hour diet recall er best egnet til å beregne næringsinntak for en større gruppe [11], og for å kunne si noe om næringsinntak på individnivå burde kostregistrering gjentas over 4-7 dager. Fordelen med metoden er at både mat og energigivende drikke blir nøye beregnet (veid) og registrert av intervjuer kort tid etter inntak. En vanlig svakhet ved kostholdsundersøkelser hvor deltagerne selv registrerer og måler inntak, er at de samtidig endrer matvaner og resultatet blir underrapportering (Hugo Nilssen, pers. med.). Deltagerne ble imidlertid spurt om registrert inntak var representativt for kostvanene deres, hvorpå 89 % svarte ja på dette.

Til tross for de omtalte metodemessige svakhetene foreligger klare indisier for at inntaket fra gruppen avviker betydelig fra anbefalingen for karbohydrater og protein. Det finnes dokumentasjon på at kosthold med høyt energiinntak fra protein, i kombinasjon med lavt inntak av karbohydrater, vil kunne være ugunstig i prestasjonssammenheng. Litteraturen går langt i å stadfeste dette som direkte årsak til nedsatt prestasjon under høyintensitetstrening over korte tidsrom, det vil si 2-7 minutter [17]. Ved høyt proteininntak vil konsentrasjonen av organiske syrer i blodbanen være forøket, og når muskelcellene i kroppen utsettes for anoksi under trening vil lavgradig metabolsk acidose inntreffe raskere, derav kortere tid til utmattelse. Lavt inntak av karbohydrat gir også lavere glykogenreserver, noe som i seg selv er prestasjonsdempende [17].

Utover dårlig prestasjon er svært høyt proteininntak assosiert med en del uheldige helsemessige konsekvenser. Nyrenes evne til å skille ut organiske syrer fra blodet er begrenset. Denne kapasiteten blir utfordret ved overnevnte inntak [18]. Videre vil en slik diett øke risikoen for nyrestein, øke utskillelsen av kalsium og er foreslått å øke risikoen for beinskjørhet [19].

Den positive assosiasjonen mellom økt risiko for colorectal cancer og høyt inntak av rødt kjøtt bør også nevnes i dette helsemessige perspektivet. Påstanden støttes av en prospektiv studie som inkluderte 478 040 menn og kvinner fra 10 europeiske land, i

kvinner og menn) og at bearbeidet kjøtt økte risiko for total død med 16 og 25 % (henholdsvis kvinner og menn) [21]. Hvorvidt deltagergruppen var klar over denne sammenhengen vites ikke, men de hadde hvert fall lavt inntak av rødt kjøtt. Proteinkildene hos deltagerne i denne studien besto hovedsaklig i magre melkeprodukter, fjærkre og fisk, noe som underbygges dersom en ser på gjennomsnittlig inntak av mettet fett, 10,6 ± 4,7 %.

Konklusjon:

Funnene i denne undersøkelsen viser at idrettsutøvere som driver med styrketrening i Troms har et lavt inntak av karbohydrater (ca. 50 % i forhold til anbefalingene) og et høyt inntak av proteiner (ca. 130 % i forhold til anbefalingene). En slik kostsammensetning har potensielt prestasjonshemmende og helsemessige konsekvenser. Fordi deltagerne i hovedsak ikke baserte proteinkildene sine fra rødt kjøtt, synes de å unngå den dokumentert økte risikoen for colorectal cancer. Avslutningsvis kan en ikke konkludere med at kostholdet til 24 spurte menn på én enkeltstående treningsdag er representativt for hele populasjonen menn som driver med styrketrening i Troms i denne aldersgruppen. En større og mer homogen gruppe deltagere, i en mer inngående studie, trengs for å etterprøve om disse påstandene er sanne.