KATKI SERMAYE

Symbolsk interaksjonisme. (George H. Mead)

Litteratur som er brukt for å forklare Meads interaksjonismeteori er Oppvekst og psykologisk utvikling av Liv Mette Guldbrandsen, 2006, Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi, av Gunn Imsen, 1995, og Ungdom i endring, Mestring og marginalisering av Heggen og Øia, 2005.

Marianne Bakkerud – Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

Signifikante og generaliserte andre

Filosof, sosiolog og psykolog Georg H. Mead (1863- 1931) utarbeidet i sin tid interaksjonismemodellen, eller speilingsteorien, som handler om at en ungdoms personlighet, individualitet og identitet blir skapt gjennom samhandling med andre mennesker. Mead mente at de personene som ungdommen speiler seg i ikke kan være hvem som helst, men et menneske som har betydning for han eller henne på en eller annen måte. Disse betydningsfulle andre kalles også for signifikante andre. Hvem som er signifikante andre endrer seg gjennom livet. I ungdomsfasen får andre personer enn foreldre og nær familie mer innflytelse på ungdommen. Jevnaldrende får større

betydning, sammen med andre voksne på andre oppvekstarenaer. Mead var også opptatt av at individet ble påvirket av det han beskrev som de generaliserte andre (Eng:

The Attitude of the whole society), og som representerer generelle

samfunnsoppfatninger og perspektiver. Gjennom å speile seg i både de signifikante andre og de generaliserte andre får ungdommene en mulighet til å se seg selv og å internalisere generelle samfunnsoppfatninger og perspektiver som en del av seg selv.

Gjennom hele oppveksten vil individet utvikle en en subjektiv forståelse (”jeg’et”), d.v.s.

den som reflekterer og ufører ulike handlinger, og en objektiv forståelse (”meg’et”), som er den sosiale delen som formes av omverdenen gjennom ulike forventinger og sosiale roller. I følge speilingsteorien finner samhandling sted gjennom symboler. Det kan være handlinger, eller bevegelser, gester, begreper, tegn, ord, klesdrakt, fremtreden etc.; noe som betyr noe for den enkelte og som man identifiserer seg med. Mead sa også at samhandling skjer gjennom lek og spill. Ungdoms deltakelse på ulike oppvekstarenaer fører til at de lærer seg regler som gjelder i samspillet der. Spill og lek styres av normer og verdier, skrevne og uskrevne, og det er nødvendig å kunne disse for å kunne

fungere på de ulike arenaene. (Guldbrandsen, 2006, Heggen og Øia, 2005)

Felt, habitus,doxa og kapital. (Pierre Bourdieu)

Litteratur som er brukt for å forklare Bourdieus sosiale handlingsteori er Handling, kultur og mening, Ivar Frønes, (2001), og Moderne Barndom, Frønes, (2007).

Pierre Bourdieus (1930 – 2003) sosiale handlingsteori omhandler her handlinger mellom ungdommene og mennesker på ulike samfunnsarenaer. Bourdieu mente at et individ fra fødsel av blir påvirket av samspillet mellom individet selv og de omgivelser og

Marianne Bakkerud – Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

personer man omgås. Viktige personer som påvirker mye i starten av livet er gjerne foreldrene og andre nære relasjoner. De overfører verdier, holdninger, tankesett og handlemåter som det er naturlig for dem å videreformidle, og det handler om kultur, språk, tradisjoner, religion osv.

Sosiale felt

Bourdieu snakker om sosiale felt og i denne oppgaven er ulike sosiale felt de ulike oppvekstarenene som ungdommene deltar i. Ulike sosiale felt kan for eksempel være overordnet sett det norske samfunnet og minoritetsmiljøet, ulike organiserte

fritidsarenaer, eller eventuelle subkulturer/ ungdomkulturer Innenfor et sosialt felt er det noen felles verdier, egenskaper og/eller interesser som holder et felt samlet. En

ungdom kan være medlem av flere sosiale felt samtidig, der felles verdier, egenskaper og/eller interesser er det som holder et felt samlet. For å bli et akseptert medlem og ha nytte av det som foregår i et sosialt felt må man ha forståelse for det som skjer der, d.v.s. være innehaver av den rette habitus. (Heggen, Jørgensen og Paulgaard, 2003, Frønes, 2001))

Habitus

Habitusbegepet står for noe som er skapt og reprodusert, og som fremkommer veldig tydelig i monokulturelle samfunn som det samfunnet som helhet er enige om. Habitus referer til en kroppsliggjort, iboende kompetanse for å handle i bestemte sosiale felt Habitus er et system som allerede er der når individet blir født, og som individet bevisst eller ubevisst tar til seg og gjør til sine måter å handle, tenke og reagere på, og som dermed er kulturelt betinget, dvs. at det som er ”normalt” i en kultur, er kanskje ikke

”normalt” i en annen. Bourdieu sier også at habitus lar seg endre, men at dette kan ta lang tid. Mange minortetsungdommers liv i deres opprinnelseskultur kan være ganske ulik den ungdommen opplever i det norske samfunnet. Verdier, tankemåter og

handlesett kan være veldig ulike. Når man har den rette habitus behøver man ikke alltid anstrenge seg for å gjøre de riktige tingene. Man vet hva man skal/kan gjøre eller ikke gjøre i ulike situasjoner. (Frønes, 2001)

I et strukturelt perspektiv så tar man til seg den kulturen som dominerer i samfunnet.

For minoritetsungdommene betyr deres tverrkulturelle oppvekst (se kap. 2.6) at de forholder seg til mer enn bare den dominante kulturen i majoriteten. De forholder seg også til den sterke påvirkningskraften som foreldrene har gjennom sin rolle, som Mead

Marianne Bakkerud – Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

kaller ”de signifikante ”(se kap.2.5) i primærsosialiseringsprosessen. I det sosiale feltet blir alle medlemmene beskrevet som handlende aktører. I minoritetsungdommenes tilfelle skjer det en utveksling av erfaringer på tvers av de ulike sosiale feltene som de er medlemmer i, og som skaper nye strukturelle rammer, motivasjon og handlinger ut fra dynamikken mellom relasjonene. (Frønes, 2001) Denne mellomposisjonen kan

sammenlignes med TCKteoriens ”tredjekultur” (jf. kap. 2.1) Doxa

Når ungdommen man har internalisert kunnskaper, verdier og regler som gjelder på et sosialt felt, kan han eller hun se på seg selv som et fullverdig medlem som har innsikt i tenkemåter og handlesett som gjelder på nettopp dette ene sosiale feltet. Det som skjer på det sosiale feltet oppleves som selvforklarende, noe man ikke stiller spørsmål ved, men som man tar for gitt.(Bourdieu, 1977, Heggen et.al, 2003) Sett i

minoritetsungdommmenes perspektiv vil det å få innpass i ulike sosiale felt bli sett på som en utfordring av majoritetsungdommenes allerede etablerte praksis.

Minoritetsungdommene anses som nykommere som utfordrer det etablerte systemet i det sosiale feltet som de ønsker å være en del av. For at det de bringer inn i det sosiale feltet skal ha betydning for de som allerde er der, må det de bringer med seg ha

symbolsk eller materiell betydning for alle deltakerne i feltet.

Kulturell kapital

Bourdieus begrep ”kulturell kapital” er noe som er subjektivt og som kan endre seg gjennom livet. Den kulturelle kapitalen er noe den enkelte tilegner seg gjennom oppveksten og etterhvert gjennom skole og videre utdannelse.Kulturell kapital kan på utdanningsområdet være de kunnskapene, ferdighetene, væremåtene og

handlingsrepertoarene som skolen og lærerne verdsetter hos den enkelte, og som kan konverteres i gode karakterer og utdanningsmuligheter (Heggen et.al. 2003, s.104). Det er helt opp til den enkelte ungdom hvor hardt de ønsker vil jobbe for å tilegne seg mer kulturell kapital, men graden av kulturell kapital vil kunne ha betydning for

ungdommenes tilgang på informasjon og kunnskaper, og dermed ha betydning for hvor godt han eller hun opplever mestring på ulike oppvekstarenaer. Ungdommene i denne studien viser at de har ulike kunnskaper om både sin opprinnelseskultur og den norske kulturen, de har ulik kulturell kompetanse. Kulturell kapital kan også beskrives som noe objektivt gjennom bøker, eller læreplaner i skolen, noe som er overordnet og som er

Marianne Bakkerud – Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

utarbeidet av en liten gruppe individer som sitter på en spesiell type kompetanse.

(Frønes, 2001) Økonomisk kapital

Bourdieu snakker da om materiell rikdom, som i seg selv ikke genererer mye, men som likevel har stor betydning for i hvilken grad man er i stand til å tilegne seg kulturell

kapital og sosial kapital. Dersom man har økonomiske ressurser er det lettere å bytte til seg utdannelse eller andre former for kulturell kapital (objektiv kapital som for eksempel bøker, kunst). Det kan vise seg at det er lettere å få tilgang på deltakelse på mange ulike sosiale arenaer dersom man har økonomiske ressurser. Slik deltakelse kan igjen være døråpner for andre sosiale arenaer der ny kulturell kapital kan erverves eller utveksles.

Sosial kapital

Bourdieus ”sosiale kapital” kan ses på som de ressurser som ungdommene tilegner seg gjennom sin deltakelse på de ulike oppvekstarenene. Den sosiale kapitalen dannes gjennom uformelle og formelle relasjoner, det skapes tillit mellom relasjoner,

deltakelsen gir økte muligheter til å lykkes i sin deltakelse på andre arenaer. Bourdieu mente at kulturell kapital kan veksles inn i sosial kapital. Med det mente han at kulturelle kunnskaper, kan på lik linje med økonomisk kapital,fører til at øktmulighetene for

samhandlinger med mennesker på mange ulike arenaer fordi man har kulturell kapital som andre også er interessert i.

Marianne Bakkerud – Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.