Metodologi blir her benyttet om den overordnede undersøkelsesstrategien som gir anvisninger til hvordan studien konkret gjennomføres (metodene) (Crotty, 1998, s. 7;
Silverman, 2005, s. 99). Egenskapene til det som studeres og studiens formål påvirker valg av metodologi (Creswell, 2007: 93 -95).
___
32
4.3.1 En kvalitativ studie inspirert av institusjonell etnografi
Ved å legge til grunn at tilhørighetsarbeid bygger på subjektiv ontologi, må deltagernes fortolkninger og meninger undersøkes når dette fenomenet skal utforskes. Fyldige beskrivelser knyttet til deltagernes erfaringer med tilhørighet og å fremme samfunnstilhørighet ble antatt å være egnet til dette formålet. Det ble derfor benyttet kvalitativ metodologi (Silverman, 2005, s. 5-9). Kvalitativ metodologi er dessuten egnet når det finnes lite kunnskap om fenomenet som utforskes (Widerberg, 2001, s. 76) Jeg har lagt til grunn at deltagernes erfaringer er relasjonelle: De er et uttrykk for interaksjonen mellom deltagerne og deres omgivelser. Deltagernes «private» erfaringer kan derfor være et vindu til å utforske sosiale forhold som innvirker på deres muligheter til å oppleve samfunnstilhørighet (Thomas, 1999, s. 75-80). Institusjonell etnografi har en tilvarende tilnærming til erfaring: Det søkes å avdekke normer, verdier og andre strukturelle forhold i feltet som studeres, sett «nedenfra» (De Vault & McCoy, 2006;
Widerberg, 2015).
I phd-prosjektet kommer inspirasjonen fra institusjonell etnografi til uttrykk ved at forskningstemaer i stor grad ble utviklet «nedenfra». Et konkret eksempel er at temaet tilhørighet ble ansett som et viktig forskningstema blant noen unge voksne i målgruppa (se s. 30). Videre identifiserte jeg, med utgangspunkt i intervjuene med de unge voksne om tilhørighet generelt (se s. 36), et problemområde som skulle forfølges videre. Ved å starte en studie med å identifisere en problematikk for videre utforsking, med utgangspunkt i en gruppes erfaringer knyttet til et relativt åpent tematisk område, ønsker institusjonell etnografi å unngå at forskningen legger til grunn et styringsperspektiv (De Vault & McCoy, 2006). Arbeid med å oppnå samfunnstilhørighet var en problemområde de unge voksne var opptatt av. Dette ble derfor utforsket videre. «Arbeid» er et sentralt begrep i institusjonell etnografi og benyttes bredt om det folk gjør som krever anstrengelser (De Vault & McCoy, 2006).
Min studie er også inspirert av institusjonell etnografi i det at den med utgangspunkt i lokale spor etter samfunnet, knyttet til problematikken som utforskes, hadde som hensikt
___
33
å «nøste» i mulige «større» samfunnsstrukturer (De Vault & McCoy, 2006). I tråd med dette ble det planlagt å undersøke hvordan strukturelle forhold kom til uttrykk i beskrivelser av arbeidet med å fremme samfunnstilhørighet for unge voksne med ROP-problemer, slik det kom til uttrykk hos fagpersoner ansatt i en virksomhet (virksomheten Psykisk helse og rus (se s. 30)). Med utgangspunkt i disse beskrivelsene og i analyser av dokumenter som la føringer for fagpersonenes arbeid, var planen å nøste videre til ledelsesnivået i tjenestene. Designet ble imidlertid noe endret i løpet av stipendiatperioden. Det ble etter hvert slik at ulike virksomheter på tjenestenivå inngikk i undersøkelsen. Dette medførte at planlagte nærstudier av en utvalgt virksomhet utgikk.
Senere ble, av tidsmessige årsaker, en studie av ledernivået i tjenestene erstattet med en ny studie med utgangspunkt i eksisterende empiri. Det sentrale målet i institusjonell etnografi om å undersøke samfunnet fra en gruppes ståsted har imidlertid også vært et sentralt mål i min studie, selv om mye av den planlagte «nøstingen» måtte utgå. Studien undersøker hvordan fremming av samfunnstilhørighet kan foregå med utgangspunkt i unge voksnes ståsted - og hvordan fagpersoners erfaringer og oppfatninger belyser sosiale forhold i tjenestene knyttet til å realisere dette.
4.3.2 Samarbeidsbasert forskning
Samarbeidsbasert forskning inngår i studien. Denne type forskning kjennetegnes av at forskerne samarbeider med de som blir direkte berørt av forskningen. Dette kan gjøres på ulike måter og med ulike formål (Karlsson & Borg, 2021, s. 120-161; Sangill et al., 2019). Det vil være ulike grader av medvirkning i beslutningene som tas i forskingsprosessen - fra at forskeren i liten grad innvirker på beslutninger til at forskeren i praksis tar de aller fleste beslutningene. I min studie kan samarbeidet sies å ha vært på et rådgivende nivå (Glover, 2009). Jeg har spurt om råd og synpunkter. Det har vært opp til meg hvordan rådene benyttes. Hensikten har først og fremst vært å øke kvaliteten på forskningen gjennom å få tilgang til relevant kontekstuell kunnskap og erfaringskunnskap fra personer som er direkte berørt av forskningstemaet (Beresford, 2013).
___
34
I aksjonsforskningsprosjektet utgjorde det som ble betegnet som «kompetansegruppa»
en sentral arena for den samarbeidsbaserte delen av forskningen. Gruppa besto av tre personer med egenerfaringer med rus- og/eller psykisk helseproblemer, to pårørende og tre fagpersoner i kommunen. Gjennom fire møter i året bidro gruppa i ulike faser av forskingsprosjektet med erfaringer, synspunkter og lokalkunnskap (Ness et al., 2014b).
Mens jeg var ansatt i aksjonsforskningsprosjektet ga kompetansegruppa innspill på deler av studiene som inngår i avhandlingen (se s. 30). Kompetansegruppa ble avviklet da aksjonsforskningsprosjektet ble avsluttet. Tidspunktet sammenfalt med at jeg ble ansatt i en stipendiatstilling.
Som en del av phd-prosjektet ble det opprettet en ny kompetansegruppe.
Sammensetningen av denne gruppa gjenspeilte et forskningsdesign som skulle undersøke rammebetingelsene som fagpersonene jobbet innenfor, inkludert ledernivået i de aktuelle tjenestene. Den nyopprettede kompetansegruppa besto av en politiker og fem ansatte fra aktuelle tjenester i kommunen: En ansatt med egenerfaringer med rusproblemer, en miljøterapeut, en mellomleder og to fagrådgivere. Gruppa skulle møtes to til tre ganger per år. Kompetansegruppa ble mindre inkludert i arbeidet etter at studiedesignet ble endret, siden sammensetningen av gruppa i liten grad gjenspeilte tematikken som ble utforsket. Forventninger fra phd-programmet og andre om å ferdigstille studien noenlunde innenfor stipendiatperioden, samt en finansiering som var avgrenset til denne perioden, har også medvirket til at jeg ikke prioriterte å rekruttere nye deltagere til kompetansegruppa og å ikke benytte den mer.
Det går fram i beskrivelsene under hvordan de to kompetansegruppene har bidratt i prosjektet.