2. Bölüm
4.1 İş güvenliğinde sorumluluk
Gjennom undersøkelsen fant jeg mekanismer og begrensninger hvor det ikke lot seg gjøre å identifisere porter og portvoktere. Disse mekanismene og begrensningene vil jeg nå se nærmere på og diskutere forholdet mellom.
Kommuneøkonomi er et eksempel på en begrensning som ikke kan forklares ut ifra portvokting-teorien og Bourdieus begrepsapparat. Funn som ble presentert i
Riksrevisjonens undesøkelse av tilskudd til idrettsanlegg (2009a) viste at det i kommuner med dårlig økonomi er en dårligere anleggssituasjon enn i kommuner med god økonomi. I resultatdelen presenterte jeg opplysningene som informantene ga omkring den økonomiske situasjonen i Oslo kommune. Empirien viste at kommuneøkonomien er tilstrekkelig god til
at den ikke kan betegnes som en begrensning for anleggssituasjonen i Oslo. På bakgrunn av dette vil ikke begrensningen kommuneøkonomi bli diskutert noe nærmere.
5.2.1 Mekanismer og begrensninger i omgivelsene
Blant informantene i undersøkelsen er det en enighet om at det i omgivelsene finnes mekanismer og begrensninger som har betydning for anleggssituasjonen i Oslo. Det har imidlertid vist seg vanskelig å identifisere porter med tilhørende portvoktere i tilknytning til disse mekanismene og begrensningene. Den store befolkningsveksten i Oslo har vist seg som en mekanisme som virker inn på anleggssituasjonen. Opplysningene fra intervjuene peker mot at veksten, som er på over 10 000 mennesker årlig, medfører et stort behov for boligutbygging. Dette har sammenheng med arealplanleggingen som jeg diskuterte i første del av diskusjonen. Mye av den boligutbyggingen som har foregått har ifølge informantene gått på bekostning av idrettsanleggsutbygging. Innflytterne som kommer til byen trenger et sted å bo og det fører til at mye areal blir brukt til boliger, men informantene taler for at befolkningsveksten også krever flere idrettsanlegg. Kampen om arealene blir stor som følge av befolkningsveksten.
I tillegg til en fortetting av byen og færre ledige arealer kan befolkningsvekst få andre følger også. Befolkningsveksten medfører at innbyggertallet øker og innbyggertallet har betydning for om anleggsdekningen kan karakteriseres som god eller dårlig. For å kunne karakterisere anleggsdekningen som god et gitt sted, må det vises til mange idrettsanlegg per innbygger. Hvis man derimot skal kunne karakterisere anleggsdekningen som dårlig innenfor et geografisk område, må det være få anlegg per innbygger. Enkelt forklart vil det innenfor, for eksempel, to ulike fylker med samme antall idrettsanlegg være fylket med færrest antall innbyggere som har best anleggsdekning. Et høyt innbyggertall medfører at flere mennesker må dele på anleggene og det må dermed flere anlegg til for å oppnå en tilfredsstillende anleggsdekning. Det siste betegner situasjonen i Oslo på en god måte, og er enda en grunn til å betrakte befolkningsvekst som en mekanisme som ligger til grunn for at Oslo har så få idrettsanlegg per innbygger sammenlignet med resten av landets fylker.
I studien fant jeg også at arealknapphet kan betegnes som en begrensning og at den er aller mest prekær i indre by. Informantene opplever arealknappheten som en spesielt stor utfordring i indre by, men flertallet hevder at så lenge man vil det nok så er det mulig å få plass til nye anlegg også her. Det å ville det nok er et sentralt poeng. Her kan man trekke linjene tilbake til diskusjonsdelen Portvokting i lokalpolitikken hvor jeg diskuterte byrådets nedprioritering av idrettsanlegg som en mekanisme. Her kom jeg fram til at miljø- og
samferdselsbyråden, i sin portvokterrolle, ikke er villig til å benytte sin ervervede kapital til å sørge for at de anleggspolitiske målene nås. Undersøkelsen har vist at det i byrådet ikke er tilstrekkelig vilje til å satse på idrettsanlegg. En informant i undersøkelsen tegner et bilde av arealsituasjonen i Oslo;
«…var det 100 millioner eller noe sånn, de måtte ha i erstatning for ikke å bygge der liksom. Og da, ikke sant, når du konkurrerer med, med i de prisklassene, så er det helt uråd.. Altså, i hvert fall for et idrettslag. Altså, kommunen har jo i og for seg penger og muskler til å gjøre det, hvis de vil.» (Representant fra idrettslag i øst) Idrettslagsrepresentanten forteller at arealknappheten fører til dyre tomter og at
anleggsprosjektene blir mer kostnadskrevende. Det uttrykkes at arealknappheten medfører utfordringer for kommunen, men at de har muligheter hvis de vil. Informanten antyder også at tomteprisene er med på å ekskludere idrettslagene fra anleggsutbyggingen.
Makragrensen er også en begrensning i omgivelsene som informantene har trukket frem.
Det er en begrensning som er nært knyttet til arealknapphet. Som nevnt i resultatdelen er Oslo kommunes/fylkes areal på over 450 kvadratkilometer, mens området det går an å bygge på utgjør kun cirka 150 kvadratkilometer (byggesonen). Markagrensen skiller byggesonen og Marka. I forhold til det arealpotensialet som Oslo har, så er det faktum at det ikke kan bygges i marka en klar begrensning. Flere av informantene trakk gjennom intervjuene frem at det er plass til å bygge idrettsanlegg i Marka og at man gjerne kunne brukt mer av arealpotensialet til å bedre anleggssituasjonen. At det ville vært enklere å bygge nye idrettsanlegg om byggesonen i Oslo hadde vært større enn de 150
kvadratkilometerne den utgjør i dag er det liten tvil om. Samtidig har flere informanter uttrykt at de ser verdien av Marka og at markagrensen er viktig.
Det har vist seg at kommuneøkonomi ikke kan betraktes som en begrensning for anleggssituasjonen i Oslo. I denne diskusjonsdelen står jeg av den grunn igjen med mekanismene og begrensningene i omgivelsene. Disse mekanismene og begrensningene henger i stor grad sammen. Spesielt arealknapphet og markagrensen har klare likhetstrekk.
De er begge begrensende for anleggsutbyggingen i Oslo. Det er imidlertid fortsatt mulig å bygge nye idrettsanlegg dersom man har viljen til det. Mekanismen befolkningsvekst medfører først og fremst at det blir flere mennesker som trenger et sted å bo, noe som gir et økende behov for boligutbygging. Boligutbyggingen er en konkurrent for
anleggsutbyggingen hva gjelder de få tilgjengelige arealene. For det andre medfører befolkningsveksten at det blir flere mennesker som skal dele på idrettsanleggene i Oslo.