Fizik Öğretmenlerinin Bilimin Doğası Hakkındaki Görüşlerinin, Bilimin Doğasının Alt

Item 16 c: Skolens ledelse må håndheve reglement og vedtak konsekvent og gjennomført hvis den vil sette seg i respekt.

Item 17 c: En får best gjennomslag for sakene mine når en går direkte til ledelsen Item 18 c: Det vi trenger mest her i landet, mer enn lover og programmer, er noen få uselviske og m\yndige ledere som folket trygt kan følge.

Item 19 c: Enten Norge handler rett eller galt vil jeg stå på mitt lands side

Item nr. 20 c: Skal arbeidet bli effektivt, må vi ha sjefer som gir nøyaktig og detaljert forskrift om metode og midler som skal brukes. En må alltid være villig til å gi avkall

Alle de operasjonaliserte påstandene er begrunnet ut det innhold som ligger i begrepet autoritet og som er beskrevet ovenfor.

Påstandene dekker et vidt spektrum av autoritetsrelasjoner der respekten for den sterke trer fram og innordningen i et hierarki med ett bestemt formål aksepteres. De som vektlegger påstandene stor positiv verdi reflekterer derfor disposisjon for autoritetsaksept på generelt grunnlag. Påstandene er plassert på slutten av serien av påstander med liberalistiske og kollektivistisk innhold. De skiller seg slik kraftig ut, og kan på det vis påkalle seg negative assosiasjoner, slik at tendensen til nei-svar blir sterkere enn realitetene tilsier. Det er de individualistiske og autoritetstro som antas å si eg enige i påstandene. At respondentene har høy utdanning tilsier at påstandene sannsynligvis i denne respondentgruppa vil bli lavt prioritert, idet lav utdanning og autoritetstro henger nært sammen. En indeks for utvalgets plassering sammenlignet med indeks for 1988-undersøkelsen vil kunne si noe om

lærerutdannernes forhold til autoritærianisme sammenlignet med befolkningen for øvrig.

5.5 Kommentarer til de foreslåtte skjemaene før testing mot prøveutvalg

Jeg har nå vist hvordan forslag til spørreskjemaer er begrunnet og hvordan hvert item er underkastet vurdering i forhold til skilleindikatorer og kriterier.

Skjemadel B bygger på det standardiserte måleinstrument for måling av holdninger i konfliktsituasjoner utviklet at Kenneth Thomas (1975) og tilpasset norske forhold av Birger

Bertheussen, Trondheim Lærerhøgskole (1986). I avsnitt 5.4.2.2 ble skjemaets relasjoner til verdier som her søkes reflektert og begrunnet.

Professor Edmund Edvardsen, Universitetet i Tromsø og Professor Willy Martinussen, Norges teknisk - naturvitenskapelige universietet i Trondheim fikk forslaget til survey-skjemaer til vurdering.

Fra Willy Martinussen vurdering siteres følgende

Willy Martinussens hovedkritikk var at antallet item (variabler) var høyt og derfor ville svekke validiteten. Som kjent går presisjonen ned ved lange og kompliserte

spørsmålsstillinger. Systematiske feil vil kunne oppstå. Nå er imidlertid respondentene i dette tilfelle høyt utdannet yrkespersonale og spørsmålene angår kjernepunkter i deres “implisitte og eksplisitte verdier” avgjørende for deres “lærertenkningsperspektiv” på sentrale

yrkesetiske og faglige spørsmål. Jeg forutsatte derfor at respondentene både er utholdende og engasjerte. Dessuten er lærerutdannere utdannet til minst hovedfagsnivå, og derfor forutsettes å ha et begreps- og bevissthetsnivå tilstrekkelig til å svare presist og nøyaktig.

Testing i et omfang Martinussen anbefalte ville kreve utprøving og statistisk bearbeiding utenfor mine muligheter på dette tidspunket både økonomisk og tidsmessig. Et alternativ var å sjalte ut påstander med liberalistisk og kommunitaristisk innhold fordi påstandene her

sannsynligvis reflekterte de samme underliggende verdier som påstander med individualistisk og kollektivistisk innhold. Når dette ikke ble gjort, var det ut fra flere argumenter.

For det første: Jeg måtte ha et antall variabler på verdiaspektene 1) identitet, 2) ansvar og 3) norm på individualisme-kollektivismedimensjonen tilstrekkelig til å gjennomføre en

” Som spørreskjemaet/spørreskjemaene nå står, skulle et materiale på det ikke skape problemer for den statistiske analysen. Enkeltutsagnene ser i og for seg rimelige ut, tatt hver for seg. Men det må da være alt for mange av dem? Hvis du ikke har ekstremt tålmodige og skjerpede svargivere, spørs det om ikke validiteten blir lav. Folk sovner vanligvis etter å ha sagt seg enige eller uenige i 8-10 slike utsagn. Vi pleier derfor å ha mye kortere ” batterier” av utsagn med andre typer spørsmål innimellom, og vi har et fåtell slike batterier i et spørreskjema..”. (Professor Willy Martinussen 1999, Appendiks A. s.8 )

faktoranalyse som viste hvilke ”items-gruppering” som hadde størst forklart varians i utvalget.

For det andre: Å bruke færrest mulig variabler kun ut fra litteratur, egen skjønnsmessig vurdering og det såkalte ekspertpanelet, ville reduserer validiteten ved å gi “variabler” med begrenset forklart varians i stedet for å få variabelkonstruksjoner med høy forklart varians gjennom faktoranalyse.

For det tredje: Sjansen for at virkningen av tilfeldige feil i en retning ville ikke ble justert med tilfeldige feil i motsatt retning ville øke.

Konklusjonen ble at jeg derfor beholdt en bred variasjon av variabler for de samme underliggende verdier for så å kunne fange opp bredden i respondentenes preferanser.

Pretesting og en senere faktoranalyse ville kunne sjalte ut items med lav forklart verdi og verdimessig representasjon. For å få en håndterlig datamengde slik Martinussen anbefalte, vil de innkomne data bli redusert til et mindre antall variabler med maksimal forklart varians ved faktoranalytisk behandling. (se kapittel 7.5, konstruksjon av nye variabler side 143) Jeg tok derfor sjansen på at lærerutdannerne ikke ”sovnet”, men ga valid tilbakemelding.

Ved å beholde et vidt utgangspunkt med mange variabler, grundig pretestet og bruk av faktoranalyse for å kunne avsløre relasjoner og interaksjoner mellom de sentrale uavhengige variabler, mener jeg å kunne sikre skjemaets validitet og reliabilitet.

Jeg besluttet derfor å beholde et relativt høyt antall variabler.

Neste kapittel omhandler stabilitetstest av surveyskjemaene ved pre- og posttesting. Under forutsetning av akseptabel stabilitet vil jeg beholde skjemaforslagene med de justeringer som vurderes påkrevet.