Undersøkelsen min viser at lærerne pendlet mellom de ulike rollene, noen mellom flere lærerroller i løpet av en og samme undervisningsøkt, andre holdt seg hovedsakelig til en rolle, for eksempel losen, gjennom hele økten, kanskje et par ganger ispedd historiefortelleren.
Berner (1989) bruker betegnelsen den ”verkstadinriktade” og den ”skolinriktade” læreren, mens Haga og Michelsen (1993) skriver om ”fagmannen” og ”pedagogen”. Strømnes (1967) bruker også en todeling for å karakterisere lærergruppen, den engasjerte læreren og den ikke-engasjerte læreren. Den engasjerte læreren arbeider selvstendig og setter spørsmålstegn ved skolens innhold, samtidig som samtid og samfunn trekkes inn i undervisningen. Den ikke-engasjerte læreren lar læreboka bestemme arbeidsform og innhold. Denne todelingen opplever jeg som snever, den stemmer ikke overens med mine funn. Mine informanter, også de som primært utøvde en lærebokstyrt undervisning, var engasjerte og interesserte både i faget/temaet og elevene. Dette kom imidlertid til uttrykk på forskjellige måter, slik at noen av dem fikk god elevkontakt eller kjørte lærershow, og derved kunne oppleves som mer engasjerte enn andre.
Lotte Rahbek Schou (1993:61) skiller mellom tre lærerroller eller –funksjoner: Rollen som meddeler, rollen som terapeut og rollen som maieutiker. I det siste ligger en slags jordmor- eller forløsningsrolle, med referanse til Sokrates spørrekunst. Hvis jeg skulle sammenligne hennes inndeling med min egen, ville losen nogenlunde tilsvare meddeleren, omsorgsyteren ligner på terapeuten, mens maieutikeren har felles trekk med programlederen. Muligens kunne min lærerrolleinndeling snevres noe inn og rollene samles i større sekker, for eksempel kunne losen inkludere også historiefortelleren og programlederen, hønemoren kunne slås sammen med omsorgsyteren i en gruppe, og ledsageren kunne utgjøre en tredje gruppe. Jeg har imidlertid valgt å beholde alle seks lærerrolle-typologiene, med den begrunnelse at jeg i feltarbeidet erfarte at samtlige lærere som nevnt først i kapitlet, hadde
183
et variert repertoar, noen vekslet mellom et par lærerroller, mens andre varierte mellom atskillig flere, jfr. kap. 8.2.4 ”Rygmargsroller”. Jeg ønsker her å få fram hele dette spekteret, og la hver av de seks lærerrolletypologiene stå for seg selv.
Lærerrollen kan som nevnt oppfattes på uttallige måter (Telhaug 1976). En måte er informant-kontrollør-oppfatningen, som kan gi tosidig utslag: Enten en ensidig lærerdosering via kateteret, med påfølgende kontroll gjennom leksehøring og diverse prøver, eller et ideal om det inspirerende, kreative foredraget og den karismatiske fortelleren. En annen variant er å se på læreren som tilrettelegger og veileder. De to variantene her er for det første problemløsningsmodellen, der læreren legger fram problemer som skal løses, og veileder elevene videre, framfor å informere. En tredje variant er å se på læreren som mentalhygieniker og rådgiver, der læreren har ansvar for hele personligheten (Arneberg 1994:125). En fjerde og siste oppfatning er å se på læreren som dialogpartner, der bevisstgjøring av elevene er det sentrale, og å få elevene til å se, ta vurderinger og samtale om alternativer (ibid.).
LÆRER-
Tabell 11: Sammenligning av ulike yrkesrollebetegnelser.
Jeg finner denne firedelingen interessant, og har i tabellen over forsøkt å sammenligne den med mine egne rollefunn. Jeg er klar over at denne sammenligningen kan virke noe overfladisk, men har tatt med tabellen for å vise hvor komplekst bildet er. Man kan for eksempel se at jeg har plassert losen både i informant/kontrollør- og i tilrettlegger/veileder-gruppen. I undervisningsøktene med losen vekslet ofte læreren mellom lærerdosering, leksekontroll og prøver, men også å legge til rette for problemløsning og å veilede elevene.
Slik sett favner min los over begge de to ovenfornevnte kategoriene, og gis altså en videre
184
rolle. Losen som i sine økter gjorde bruk av undervisningsformen ”med kritt og kateter” og gruppearbeid, kunne også være elevenes dialogpartner og bruke tid på bevisstgjøring og å få elevene til å reflektere.
Bjørgen (1992) har etter et omfattende feltarbeid kategorisert lærere i den videregående skolen, og hevder at det hovedsakelig fins fire lærerkategorier:
1. Skulptøren, den tradisjonelle autoritære læreren som underviser – med elever som blir undervist. Her hersker struktur og orden, fagfokus og lekser, pensum og prøver. Læreren er skulptøren som former råmaterialet – elevene, i en bestemt og standardisert form, elevene gjøres til objekter.
2. Entertaineren, som underholder, forklarer og forteller – med et stort og fascinerende engasjement.
Elevene fengsles, men blir ofte passive tilskuere.
3. Arbeidslederen, som har faglig tyngde og autoritet, som tilrettelegger – men med aktive elever.
Oppgavene er definerte og problemstillingene elevtilpasset. Her sees elevene på som subjekter.
4. Treneren, som har slektskap med arbeidslederen. Også her står elevene i sentrum med individuelle treningsprogram og oppnåelige mål.
Jeg har funnet det interessant også her å sammenligne disse lærerkategoriene med mine egne. Det mest påfallende er at Bjørgen ikke har noen lærerrolle som kan tilsvare verken hønemoren eller omsorgsyteren. Man kunne tro at dette skyldes at min undersøkelse omfatter lærere med helse- og sosialfaglig bakgrunn, eller at de arbeider på en avdeling som utdanner i forhold til dette fagfeltet. Dette kan være en årsak, men jeg fant flere hønemødre blant allmennlærerne, og stiller meg spørsmålet om de agerer annerledes innenfor andre studieretninger enn helse- og sosialfag? Samtidig jobber ofte lærergruppene ikke bare innenfor avdelingen for helse- og sosialfag i den videregående skolen, tar disse lærerne da med seg sitt omsorgsfokus uansett elevgruppe? Jeg har ikke datamateriale til å kunne si noe om dette, men vil anta det som sannsynlig at en lærerham ikke kan skiftes ut så lett.
Her (se tabell 12) har jeg bestrebet meg på å kun sette én avmerking i hver av de kryssende kategoriene, for å spisse sammenligningen. Igjen opplever jeg imidlertid at min losrolle inneholder flere aspekter og er heller ikke så rigid som Bjørgens skulptør. Samtidig kan losen ha tendens til å objektivisere elevene, som også informanten/kontrolløren.
Entertaineren finner jeg igjen i historiefortelleren, men oftest var historiene i mitt feltarbeid korte og eksemplifiserende mer enn underholdende og fascinerende. Arbeidslederen og treneren har begge klare fellestrekk med min ledsager. Det skal her legges til at Bjørgen mener at alle lærere over tid og mer eller mindre går ut og inn av samtlige fire rollekategorier, og at dette er en form for situasjonsbestemt ledelse. Det jeg kaller
185
lærerrolle-pendling innebærer noe av det samme, og er også situasjonsbestemt. Bjørgen hevder at lærerne utvikler en mer generell legning som kan knyttes til en av de fire kategoriene, og at dette er lærerens ”profil”. Hansen (1997:50) kaller ”måten man gjør det på”, for ”lederstil”, eksempelvis autoritær, la-det-skure- eller demokratisk lederstil.
Vårt poeng er at lederens personlighet, hans organisasjonsmessige anskuelser og menneskesyn skal ligge i bunnen for en valgt primær lederstil, for i en dynamisk verden må lederen også handle situasjonsbestemt og praktisere differensierte opplegg. Så for å bevare sin integritet må han være seg selv slik at han er nær og trygg også i rollen som leder (ibid.: 50-51).
LÆRER- ROLLER
Skulptør Entertainer Arbeids-leder
Trener
Los X
Hønemor Omsorgsyteren
Historieforteller X
Programleder X
Ledsager X X
Tabell 12: Sammenligning av Bjørgens og mine egne lærerrollefunn.
Jeg bruker begrepet lærerstil, uten å knytte dette opp mot sekke-kategorier. Dette vil jeg komme tilbake til i kap. 8.2.4 ”Ryggmargsroller”, der jeg heller vil knytte lærerrollene opp mot lærernes utdannings- og erfaringsbakgrunn, og hevde at for lærerne i min undersøkelse har profilen, lederstilen eller lærerstilen trekk fra yrkesfaglærerens basisutdannelse og yrkeserfaring.