Örgütsel Etkenler

6.1 Innledning

Spørreskjemaets validitet er ivaretatt først og fremst ved definisjonsmessig spesifisering og på denne bakgrunn operasjonalisert. I tillegg er validiteten ivaretatt ved at dommerpanelets vurderinger er lagt til grunn.

Samtidig har jeg underlagt items kritisk vurdering ut fra egen erfaring. Reliabiliteten for hele surveyet er testet ved to uavhengige målinger med en måneds mellomrom.

Når det gjelder delskjema B “Forholdet til medarbeidere” (sosiale behov – konkurranse – tillit– avmaktsfølelse) var dette “instrumentet“ standardisert i forhold til 339 ledere i offentlig og privat forvaltning og tilpasset norske forhold. Dette skjemaets validitet og reliabilitet antas derfor å være tilfredsstillende for denne undersøkelsen ut fra at sammenligningsgruppenes sosioøkonomiske status er sammenlignbar.

6.2 Reliabilitet ved omtest

Den form for stabilitetstest som ble benyttet var omtest. Det ble opprettet avtale med 10 respondenter fra de aktuelle høgskolene bestående av øvingslærere, fagpedagoger og fagdidaktikere

Verdier er varige fenomener som genererer en stabil holdnings- og handlingsstruktur over tid. Jeg kunne derfor forutsette at holdningene ved de to målingene var de samme hos respondentene. Et stabilt resultat ved to målingene ville derfor indikerer at spørreskjemaet hadde god intrasubjektivitet. Eventuelle forskjeller ut over det akseptable måtte skyldes andre forhold enn holdningsendringer, for eksempel egenskaper ved spørsmålene, måten surveyet var bygd opp, eksempelvis lange formuleringer og begrepsmessige uklare items. Willy Martinsen anbefalte få items på hver variabel ut fra at respondenter lett blir ” trøtte” ved lange og krevende spørreskjemaer. Mitt skjema inneholdt et stort antall items, noe jeg allerede har drøftet. Andre forhold, som tidsintervallet mellom de to målingene, ble også vurdert. Ved for kort tidsrom kunne respondenten huske preferanser fra første måling. Jeg valgte derfor en måneds mellomrom mellom de to prøvene for å være sikker på at minnet var slettet eller så svekket at det ikke hadde innvirkning. Hendelser av en slik karakter at de kunne ha påvirket prøveresultatet inntrådte ikke i tidsrommet ut fra det jeg kjenner til.

Stabilitetstestingen omfattet dimensjonene individualisme vs. kollektivisme, liberalisme vs.

kommunitarisme og terapeutisk vs. normalisert fagperspektiv og måter å handtere uenighet på, skjemadel B. (Appendiks A s.14) For å vise graden av stabilitet, presenteres representative resultater for 3 av de 10 respondentene som var med i omtestingen. Når det gjelder

resultatene de øvrige viser jeg til grunnlagsmaterialet som kan kontrolleres der.

Tabell 6.1 Sammenstilt resultat fra to målinger 02.10. og 04.11. Respondent nr. 2

Tabell 6.2 Sammenstilt resultat fra to målinger 02.10. og 06.11. Respondent nr. 4

Tabell 6.3 Resultat fra to målinger 04.10. og 07.11, respondent nr. 10

Resultatene for de øvrige 7 respondentene i prøveutvalget som var med i testingen- retestingen viste samme stabilitet som resultatene vist ovenfor.

6.3 Kommentarer til tabellene

Tabellene viser resultatene ved de to målingene for skjemadelene B, C, D og E.(Appendiks A) Skjemadel B handlemåter ved konflikt viser respondentens preferanser i forhold til

konkurranse-, samarbeids- og kompromissorienterte utsagn og utsagn som uttrykker unnvikende og føyelige handlingsmåter. Skjemadelene C, D og E omhandler respondentenes preferanser på verdidimensjonen individualisme-kollektivisme og faglig perspektiv.

Tabell for skjemadel B (handlemåter ved konflikt), viser respondentens handlingspreferanser ved de to målingene på nevnte områder. Tallene angir antall preferanser og prosentil. Det betyr eksempelvis at antallet ni konkurranseorienterte preferanser eller høyere er et resultat som bare 20 % eller mindre av standardiseringsgruppen oppnådde. (333 ledere i industri og offentlig forvaltning). Altså skåret 80 % av standardiseringsgruppen lavere.

Tabell for skjema-del C består av sju påstander i individualistisk retning, sju påstander i kollektivistisk retning og seks påstander med autoritært verdiinnhold. Hver påstand kan vektes fra 1 (uenig) til 5 (enig). Skåreverdiene varierer derfor fra sju dersom en er helt uenig i alle utsagn til 35 dersom en er helt enig i alle og fra sju til 30 for autoritæianisme.

Skjema D består av åtte påstander i liberalistisk retning og 8 i kommunitaristisk retning.

Skåreverdiene kan her variere fra åtte til 40 i skåreverdi

Skjema E består av 14 påstander i terapeutisk retning og 14 normalisert. Skåreverdiene kan variere fra min. 14 til maksimum 70.

I tabellen nedenfor vises skåreverdiene for tre av respondentene ved to målinger.

Hovedinntrykket er at samsvaret mellom 1. og 2. måling er stabilt. Forholdet mellom verdipreferansene ligger fast slik at de følger hverandres hovedbevegelser (se tabellens kurvediagram).

Tabell 6.4 Verdipreferanser for de tre respondentene ved to målinger Res

p.

Kollekt. Individ. Autorit. Liberal. Kommun Terapeut Normali.

1. mål 2. mål 1. mål 2. mål 1. mål 2. mål 1.mål 2. mål 1.mål 2. mål 1.mål 2. mål 1.mål 2. mål Nr.2 34/35 27/35 17/35 16/35 9/30 11/30 18/40 25/40 37/40 31/40 47/ 70 44/70 41/70 40/70

Nr.4 32/35 33/35 13/35 13/35 11/30 7/30 11/40 10/40 30/40 40/40 41/70 32/70 53/70 53/70

Nr 10 24/35 23/35 16/35 12/35 13/30 10/30 26740 22/40 28/40 27/40 32/ 70 25/70 46/70 46/70

Respondent nr.2s vekting av kollektivisme ved de to målingene er henholdsvis 34 av 35 og 27 av 35 oppnåelige skårer, respondent nr.4 varierer fra 32 til 33 og nr.10 fra 24 til 23 skårer av de 35 oppnåelige Vi ser videre av tabellen at respondentenes preferanser for individualisme, terapeutisk og normalisert meningsperspektiv er tilsvarende stabilt, mens avviket fra 1. til 2.

måling for autoritærianisme, liberalisme og kommunitarisme svinger litt mer. Dette kan bero på tilfeldigheter.

6.4 Kommentar til tabell for handlemåter ved konflikt, skjema B

Respondentenes handlemåter ved konflikt viser ikke den samme stabilitet. Variasjonene ved de to målingene er størst på områdene kompromiss og samarbeid. Tabell 6.1 kan tjene som eksmpel. Her har respondent nr.2 10 konkurrerende preferanser ved 1. måling og åtte ved 2.

måling hvorav seks er nøyaktig de samme. Respondenten prefererer seks utsagn for samarbeid ved 1.måling og fem ved andre. Avviket er størst for kompromissorienterte utsagn, ni valg ved 1.måling og fire ved 2. måling. Vi ser videre at forskjellen er stor også for utsagn som uttrykker unnvikelse, mens uttrykk for føyelighet er stabilt. For de øvrige var avvikene betydelig mindre på disse områdene.

I denne testen valgte respondentene bort det minst representative alternativet for ens handlemåte. Hva som er mest representativ handlemåte avgjøres av hvilke situasjoner og handlinger som assosieres. Risikoen for at forskjellige assosiasjonene påvirker på en tilfeldig måte valget ved de to målingene, er sannsynlig, særlig i de tilfeller hvor begge alternativer oppleves som representative. Jeg besluttet derfor å la respondentene i det endelige

spørreskjemaet besvare begge alternativene samtidig, og differensiere dem imellom med ulik

vekting. For ytterligere å gjøre skjemaet valid og reliabelt vil de innkomne data bli faktoranalysert for å finne de svaralternativer som har størst forklart varians på hver av handlemåtene for hele respondentgruppa.

6.5 Respondentenes syn på skjemaets utforming og representativitet

Her tas med respondentene vurderinger fra selve undersøkelsen om hvor relevant deres preferanser var for deres verdier på områdene, og hvordan de vurderte spørreskjemaets utforming. Resultatet gjengis i tabells form nedenfor.

Tabell 6.5 Representativ verdipreferanse Frequenc

Tabell 6.6 Utforming av spørreskjema Frequenc var lite eller bare noe relevant for deres verdipreferanser, mens

89.8 % (57) mente at skjemaet var middels til svært relevant for deres verdipreferanser. 7% av respondentene har ikke gjort noen vurdering

17 av 80 repondenter vurderte skjemaet å være lite eller bare nokså bra, mens 58 av 80 mente at skjemaet var middels til meget bra.

1 respondent mente skjemaet var særdeles bra.

Respondentene vurderte skjemaet som representativt for deres verdier, samtidig som de mente at det hadde tilfredsstillende utforming. Dette styrker inntrykket fra omtestingen om at skjemaets validitet og reliabilitet var akseptabel.

Jeg har så langt redegjort for utviklingen av spørreskjemaet. På grunnlag av teori,

fenomenenes teoretiske definering og teorien operasjonalisert, og ved utprøving og omtest, har siktemålet vært å gjøre skjemaet valid og reliabelt. Resultatet viser at skjemaet speiler valide og reliable verdivalg og fagsynspreferanser hos respondentene.